Seiglivete jegermyter

”Sjokkeffekt” er den mest seiglivete myten i jaktkretser. Det er en utbredt oppfatning at prosjektilet/anslaget skal ha en mystisk ”sjokkeffekt” på dyret og medføre noe som betegnes som ”sjokkdreping”. Sjokk er et medisinsk, klinisk syndrom som kan ha en rekke ulike årsaker og som kjennetegnes av akutt sirkulasjonskollaps. Begrepet brukes imidlertid ukritisk og uten nærmere presisering i media og av lekfolk. En vanlig misforståelse i denne sammenhengen er at man ikke skiller mellom sjokkbølge (lydbølge) og trykkbølge (massebevegelse). Et prosjektil som penetrerer levende vev genererer begge bølgetypene. Lydbølgen forplanter seg med en hastighet av ca. 1450 m/s og går foran prosjektilet, mens trykkbølgen (vev som settes i bevegelse) når sitt fulle utslag etter at prosjektilet har stoppet i dyret eller har forlatt dyret. Vitenskapelige forsøk har vist at verken nerver eller celler blir skadet av lydbølgen. Faktisk anvendes lydbølger med minst fem ganger høyere intensitet (enn fra et prosjektil) til å knuse nyrestein hos mennesker. Derimot kan vev som settes i bevegelse av prosjektilet påvirke sentralnervesystemet (hjernen eller ryggmargen). Dette kan for eksempel skje dersom prosjektilet treffer ryggsøylen/ryggmargen eller passer nært ryggsøylen med kraft nok til at dyret umiddelbart faller om. I tillegg kan prosjektilet generere splinter/beinfragmenter som kan ha tilsvarende virkning.

^{Kula slår inn høyt i pinnbukken, og går umiddelbart over ende, såkalt "knall og fall". Bukken er i bakken og blir liggende etter påskyting. Dette skjer som følge av blodtap med påfølgende fall i blodtrykk og tap av bevissthet, eller som følge av treff i eller nært sentralnervesystemet, påpeker artikkelforfatterne. Foto: Bjørn Brendbakken.}

Knall og fall

Ved direkte skade på ryggmargen (svenskenes ”knall och fall typ 1”) vil dyret lammes permanent. Ved indirekte påvirkning av ryggmargen kan lammelsen være forbigående (svenskenes ”knall och fall typ 2”), men ofte dør dyret av forblødning før det evner å reise seg igjen. Sannsynligvis er det observasjoner av slike momentane fall som har skapt misforståelsen om ”sjokkdød”. Men dette er ikke en sjokkeffekt, men en ren mekanisk påvirkning på sentralnervesystemet (og eventuelt andre organer). Vi vil derfor presisere at storvilt faller og blir liggende etter påskyting enten som følge av blodtap med påfølgende fall i blodtrykk og tap av bevissthet eller som følge av treff i eller nært sentralnervesystemet. Døden inntrer utelukkende som en følge av den fysiske vevsskaden som prosjektilet, fragmenter fra prosjektilet og/eller sekundære beinsplinter har forårsaket. Uansett anslagsenergi, kaliber, prosjektiltype, treffpunkt eller dyreart, oppnår man ingen ”sjokkeffekt” som umiddelbart feller dyret.

”Sårfeber”

Dette uttrykket benyttes for å beskrive det fenomen at skadeskutte dyr ofte legger seg en tid etter påskytingen. Feber er imidlertid en tilstand med forøkt kroppstemperatur, som regel forårsaket av en infeksjon, i sjeldnere tilfeller av andre sykelige tilstander. Det tar vanligvis ett til tre døgn eller mer før en infeksjon, f. eks. forårsaket av et vomskudd, fører til en febertilstand. Det at et storvilt har en tendens til å legge seg noen timer etter en skadeskyting, skyldes effekter som smerte, utmattelse eller nedsatt bevegelighet.

”Tomrommet”

Mange mener at det er mulig å skyte gjennom brystet eller buken på et dyr uten at dette gir dødelige skader. Det snakkes om to ulike ”tomrom”. Det ene skal være høyt bak i brysthulen når lungene trekker seg sammen under utpusting. Det andre skal være høyt i buken der gassrommet i vomma er. Ingen av disse ”tomrommene” eksisterer. Lungene fyller alltid ut brysthulen og trekker seg sammen/utvider seg som en følge av mellomgulvets bevegelser. Det er derfor en fysisk umulighet å skyte gjennom brysthulen på et dyr uten at dette medfører livstruende skader. Når det gjelder skudd gjennom buken vil også dette være dødelig. Om skuddet treffer lever eller store blodkar vil det medføre rask forblødning og død. Perforasjon av magesekk/vom eller tarmer vil uten unntak forårsake en bukhinnebetennelse og død innen noen døgn.
Det er på høy tid at myter om sjokkeffekt, knall og fall, sårfeber og ”tomrom” i hjortevilt gravlegges. Vi oppfordrer derfor jaktskribenter til å slutte å bruke disse meningsløse uttrykkene.

Må jaktpressen skjerpe seg, eller skyter artikkelforfatterne over mål? Diskuter saken under.