Dokumentar: Et skudd i mørke

12. september 1996 klokken 22.10 runget et skudd over bøen på Langset i Haram kommune i Møre og Romsdal. En spissbukk går over ende. 23 år gamle Oddmund Kato Hove rusler bort til dyret og kan fornøyd konstatere at skuddet sitter der det skal. Han har felt sin første hjort.
Dagen etter blir Hove meldt til politiet for ulovlig jakt. Formannen i den lokale viltnemnda mener hjorten er skutt ulovlig ved hjelp av gatelys langs veien. Politiet iverksetter etterforskning av saken. Påstanden om bruk av kunstig lys blir trukket tilbake, men politiet kommer til at lysforholdene på det aktuelle tidspunktet ikke ville tillatt et forsvarlig og påregnelig ettersøk dersom dyret hadde blitt skadeskutt. Forholdet må derfor anses å være et brudd på den standard viltlovens § 19 stiller for aktsom og human jakt. Hove får hjorteskrotten inndratt og ilegges et forelegg på 5000 kroner.
Den unge jegeren oppfatter saken ganske annerledes. Han mener han ikke har gjort noe galt, og nekter å vedta boten. Han synes saken er så prinsipielt viktig at han velger å prøve saken for retten.

Foretrekker nattjakt

- Det siste jeg sa i retten, var at jeg måtte slutte med jakt dersom jeg ble dømt for dette, forteller Oddmund Kato Hove.
Det er gått ti år siden han sto i rettssalen i Ålesund Tinghus. Han har ikke sluttet å jakte, ei heller om natten.
- Jeg kjenner rundt 50 hjortejegere her i distriktet. Vi er mange som jakter på bøen om kvelden og natta når lysforholdene tillater det. Det står for meg som den sikreste og mest effektive jaktformen. Drivjakt på dagtid prøver jeg helst å unngå. Det skjer nesten aldri at dyra kommer i rolig gange, dermed blir det for mye sjansespill. For meg som jeger er skadeskyting noe av det verste som kan skje, derfor foretrekker jeg nattjakt. Det gir en mye tryggere ramme. I den grad ettersøk skulle være påkrevd, handler det nesten utelukkende om å finne skrotten, ikke et skadet dyr. Men jeg kjenner flere jegere som ikke tør å jakte om natten, ikke fordi de mener det er uforsvarlig, men av frykt for å bli anmeldt, sier Hove.

Tolker loven ulikt

Flere jegere har de seinere årene kommet i politiets søkelys etter å ha bedrevet jakt i den mørke tiden mellom solnedgang og soloppgang. Som regel er tolkningen av viltlovens § 19 stridens kjerne.
Jaktkonsulent i Norges Jeger- og fiskerforbund, Webjørn Svendsen, mener lokale viltmyndigheter og politikammer fortolker lovverket så ulikt at det i mange tilfeller settes i gang etterforskning og brukes ressurser på saker som er helt soleklare.
- Selv om en sak henlegges før rettssak, eller rettssaken gir jegeren medhold, blir det en belastning for jegeren. Vi kjenner også til at jegere har vedtatt forelegg for å få lagt saken bak seg, selv om de føler seg sikre på at de ikke har gjort noe ulovlig, sier Svendsen.
Han mener det er et problem hvis det som oppleves som helt legal og ordinær utøvelse av jakt, gjentatte ganger skal gi problemer i enkelte politidistrikt.
- I mange områder har man fått på plass ettersøksringer med solid kompetanse, ofte i samarbeid med det offentlige. Vi må for all del unngå å havne i en situasjon der jegere som har behov for hjelp til ettersøk, kvier seg for å bruke det beste alternativet av frykt for å bli anmeldt, sier han.

Vil ikke ha forbud

I Norge finnes det ikke noe nattjaktforbud knyttet til konkrete klokkeslett, slik man for eksempel har i Sverige. Et regulert nattjaktforbud har lenge vært diskutert her hjemme, men Direktoratet for naturforvaltning (DN) har kommet til at dette ikke er ønskelig. Dermed blir det opp til den enkelte jeger å avgjøre når det er forsvarlig å skyte.
Viltlovens § 19 fastsetter altså grensen mellom lovlig og ulovlig jakt basert på et krav om at all jakt skal være human, samtidig som man skal ta nødvendig hensyn til omgivelsene:

«Jakt og fangst skal utøves på slik måte at viltet ikke utsettes for unødige lidelser og slik at det ikke oppstår fare for mennesker eller husdyr eller skade på eiendom.», heter det i lovteksten.

Ordlyden er lite konkret. Og den sier altså ingen ting om jakt i døgnets mer eller mindre mørke timer. Hvordan tolker så DN lovteksten?
I et brev adressert Sogn og Fjordane politidistrikt datert 16.02.2007 skriver DN:

«[...]Grensen fastsettes ved et individuelt skjønn i hvert enkelt tilfelle. [...]
Et nærmere regulert nattjaktforbud har jevnlig vært diskutert. [...] Når det gjelder nattjaktforbud knyttet opp til bestemte klokkeslett, har vår vurdering så lang vært at det er betydelige ulemper med denne formen for regulering. En for bastant regel om tillatt jakttid innenfor angitte ytterpunkter blir ofte tolket slik at det innenfor det fastsatte klokkeslett alltid er tillatt å utøve jakt. Dette kan være i strid med viltlovens §  19 om human jakt.»

Når det gjelder andre argumenter mot å innføre jaktforbud knyttet til bestemte klokkeslett, heter det følgende fra DN:

«Lysforholdene kan variere bl.a. ut fra følgende forhold: Jaktterrengets beliggenhet i forhold til solens bane. Om jakten foregår i tett skog. Om det ligger snø på bakken og om månen er oppe. Muligheten for å forfølge viltet ved skadeskyting for eksempel om det er sporsnø. Siktemidlene f.eks om det brukes åpne sikter eller en lyssterkt kikkertsikte. Jegerens erfaring med denne typen jakt. Graden av tettbebyggelse. Skal tidspunktet for nattjaktforbudet fastsettes slik at jakt i alle disse tilfellene blir human, vil mange jaktsituasjoner som i dag anses forsvarlig bli forbudt. Nattjaktforbud fastsatt med utgangspunkt i den trangeste dal vil altså ikke passe for områder hvor solen går ned i havet.

DN har grunn til å anta at det skjer en del skadeskyting som følge av jakt under for dårlig belysning. Det er imidlertid påvist at det også ved andre jaktformer, for eksempel forskjellige former for drivjakt, er til dels stor fare for skadeskyting. Dersom det blir en dreining av jakt over på jaktformer hvor dyr påskytes i bevegelse, vil lite være vunnet. 

Et nattjaktforbud vil kunne hindre en effektiv morgenjakt. Jegere med lyssterke kikkertsikter vil om morgenen kunne løsne forsvarlige skudd under relativt lite lys. Denne typen jakt om morgenen er mindre problematisk fordi en ved skadeskyting kan bruke hele dagen til ettersøk. 

Mye av hjortejakta foregår nettopp i overgangen mellom dag og natt og natt og dag. I en tid med stigende bestander er det viktig at det tas ut tilstrekkelig antall dyr både for å unngå overbeiting og forebygge skader på innmark.»

- I utgangspunktet forbudt

Mot disse argumentene påpeker DN videre at det selvfølgelig vil være mange fordeler med et nærmere fastsatt nattjaktforbud. Det viktigste er ifølge DN at det blir lettere for politi og påtalemyndighet å bevise at det har foregått ulovlig jakt.

Videre skriver DN:

«Når det gjelder selve skuddsituasjonen er det ofte slik at en mister dyret etter at skuddet har falt. Dette skjer også under jakt på dagen. Dyret løper mot et tett skogholt og blir borte. Under natten vil en kunne bli blendet av munningsflammen slik at jegeren ikke ser noe etter at skuddet er løsnet. En vil da i mindre grad enn jakt i dagslys ha mulighet til å se hvilken vei dyret løper. Dette gjør det vanskeligere å finne et dødt dyr. På den annen side vil ikke dette ha betydning i forhold til skuddets plassering i dyret. Skuddet er allerede løsnet når en blir blendet.

Er dyret dødt innen normal avstand etter et godt plassert skudd vil utfordringen være å finne dyret. Ettersøkshund vil som regel finne dyret relativt raskt selv om det er mørkt [...].

Når det gjelder jakt i måneskinn har vi sagt at dette i utgangspunktet må anses forbudt, men at vi av hensyn til lovbestemmelsens ordlyd som avgjør spørsmålet om straffeskyld ut fra en konkret vurdering av hvert enkelt tilfelle, ikke kan utelukke at slik jakt kan være tillatt. En kan ikke utelukke at jakt som foregår i fullt måneskinn, uten skydekke, med tilstrekkelig sporsnø til å kunne gjøre et forsvarlig ettersøk i et åpent landskap med få muligheter til å gjemme seg, kan være lovlig om jakten utøves av erfaren jeger utstyrt med lyssterk kikkert og kikkertsikte.»

Til slutt i redegjørelsen skriver DN:

«Vi vil imidlertid få gi uttrykk for at dette er unntaket. Som hovedregel vil jakt etter mørkets frambrudd være ulovlig og i strid med viltlovens § 19. Det er ikke mulig å hevde en lovforståelse. Denne kan endre seg i tråd med rettspraksis til enhver tid.»

I et brev adressert Norges Jeger- og fiskerforbund datert 31.03.2008, utdyper DN om ettersøk:

«Et meget viktig argument for bruk av § 19 er hensynet til forsvarlig ettersøk. Dersom det skulle oppstå en skadeskytingssituasjon, stilles det krav om at jegeren skal avlive viltet på en rask og human måte. Under de vanligste former for ettersøk skal jegeren vente i minst en time før ettersøk med hund iverksettes. [...] Normalt vil derfor felling om morgenen være mer humant enn felling på kvelden. Vi oppfordrer derfor de jegere som vil jakte i overgangen mellom dag og natt til å jakte om morgenen. Dette gir større mulighet til forsvarlig ettersøk ved skadeskyting. [...] Vi er klar over at jakt på innmark i utgangspunktet er en human jaktform. Blir lysforholdene for dårlige vil imidlertid også slik jakt komme i strid med viltlovens humanitetsstandard.»

- Sviktende juridisk grunnlag

Jakt & Fiske ba Tore Andestad, leder for forskningsprosjektet Bedre jakt, gi sin vurdering av DNs lovforståelse i de to brevene.
- Første del av argumentasjonen er grei. Her differensierer man på skuddsituasjon, lysforhold og jegerens utstyr. Men en rekke andre forhold må også vurderes, som for eksempel dyrets fart, skytestilling, jegerens syn og skyteferdigheter for å nevne noe, sier Andestad.
I andre del av argumentasjonen nærmer DN seg det han mener må vektlegges om man skal vurdere om et skudd er humant:
- Nemlig om forholdene er slik at man med stor grad av sikkerhet kan plassere et dødelig skudd. Om man finner slaktet eller ikke er mer et økonomisk spørsmål, understreker Andestad.

- Argumentet om at man må kunne gjennomføre et ettersøk for at skuddsituasjonen skal kunne karakteriseres som human, er mildt sagt problematisk. Det stilles i dag krav om at ettersøker skal være på plass innen fire timer. Vi har undersøkelser som viser at et gjennomsnittlig ettersøk tar 80 minutter. Det vil i realiteten si at skuddet må være løsnet fem til seks timer før skytelyset opphører. Det vil gi en radikal omlegging av alle typer hjorteviltjakt, sier Andestad, og fortsetter:
- Konklusjonen «Jakt i måneskinn må i utgangspunktet anses som forbudt» står i kontrast til svært mye av DNs egen argumentasjon. Etter min vurdering, er ikke DN i stand til å gjøre greie for det juridiske grunnlaget for en slik konklusjon. Konklusjonen gir seg ikke selv, snarere tvert imot ut fra viltlovens § 19. DN kan ikke utelukke at nattjakt kan være lovlig, og at rettspraksis over tid avgjør. Med slike uklare vurderinger får retten en vanskelig jobb.

En del av DNs skepsis mot nattjakt begrunnes med utfordringer knyttet til ettersøk. Her snubler DN i egne føtter. Det er jo DN selv som har bestemt at ettersøk skal defineres som en del av jakta, og at dette derfor må rammes av bestemmelsen om bruk av kunstig lys i jaktøyemed, sier Andestad.

Sikker jaktform

Erfaringene fra prosjektet Bedre hjortejakt i 2003 i Møre og Romsdal viste at skadeskyting sjelden forekommer under nattjakt.

Til grunn for undersøkelsen ligger 2957 skudd mot hjort. 16,8 prosent av hjortene ble skutt mellom midnatt og klokken 04.00. Skudd avfyrt på denne tiden av døgnet viste seg å ha den laveste frekvensen av skadeskyting.

Tabellen viser at bom- og skadeskytingstallene er vesentlig lavere for innmarksjakt enn for jakt i utmark. Kontrollregning viser at dyr i utmark vesentlig oftere skytes i fart, noe som ofte fører til flere ikkedødelige skudd. Skudd fra innmark skjer vesentlig oftere fra tårn eller poster som er ryddet. Det gir mer oversiktlige skuddsituasjoner og jegerne har ofte anlegg.
Mindre skadeskyting om natten skyldes også at jegeren ofte er alene (noe som ifølge undersøkelsen viser seg å gi gir færre skadeskytinger) og at dyra i vesentlig større grad skytes når de står i ro. Kun 7 prosent av dyra på natt skytes i skritt. Ingen skytes løpende.

Tabellen viser at skudd om dagen har over 3 ganger større sannsynlighet for å ende som et bom- eller skadeskudd.

Store utslag

I fjor ble det skutt 32 600 hjorter i Norge. Dersom man går ut ifra at omfanget av nattjakt på hjort i Møre og Romsdal er representativt for landet for øvrig, ble 5 542 av disse dyra teoretisk skutt om natten. Dersom man legger til grunn at 3 prosent av skuddene om natten var bom eller skadeskudd, utgjør dette 166 dyr. Dersom de samme dyra ble skutt på dagtid, ville antallet ikkedødelige skudd vært 554.
Går man ut ifra at nærmere 29 prosent av fjorårets fellinger på landsbasis også ble gjort i skumringen, utgjør dette 9 454 hjorter. Som tabellen over viser, øker sjansen for ikkedødelige skudd med 4,5 prosent fra skumringsjakt til dagjakt. Dette utgjør 425 hjorter.
Hjortestammen vokser raskt i omfang og utbredelse. Fellingsresultatet for 2007 viste nok en gang rekord i antall felte hjort. 32 600 felte hjort på landsbasis tilsvarer en økning på 10 prosent fra året før. Selv om jegere flest ser positivt på framvekst av mer vilt, har medaljen en bakside. Aldri før har så mange hjort blitt drept og skadet i trafikken, aldri før har beiteskadene vært så omfattende, og aldri før har flåttplagen vært så utbredt.

Rettspraksis

 
Frifinnende dom fra Sunnmøre herredsrett 28.08.1998 (sak nr.: 98-420 M)
Grunnlag: Torsdag 12. september kl. 22.15 skjøt tiltalte (Oddmund Kato Hove) en hjortebukk på innmark. Påtalemyndigheten mente det under avfyring av dette skuddet var så mørkt og overskyet at et forsvarlig og påregnelig ettersøk ikke kunne la seg gjennomføre.
Retten la til grunn at fare for unødig lidelse kan være nok for domfellelse. Retten understreket at det ikke er oppstilt noe generelt forbud mot nattjakt. Retten poengterte også at skuddet satt innenfor anbefalt treffområdet:

«Slik retten ser det, var det helt usannsynlig at tiltalte med sine skyteferdigheter, med et utmerket kikkertsikte og under de rådende forhold ikke skulle treffe hjorten med et drepende skudd på ca. 40 meter. Etter rettens oppfatning ville det i dette tilfelle ikke være påregnelig med noe ettersøk.
[...] Rettens konklusjon er at det ikke er ført bevis for at tiltalte har utøvd jakt i strid med §  19 i viltloven. Tiltalte blir å frifinne.»

Høyesterett - Kjennelse RT-1989-973 (323-89)
Frifinnende dom fra Midthordaland herredsrett opphevet. Saken gjaldt felling av skadehjort på innmark natt til 21. august 1987. To menn ble i herredsretten frifunnet etter å ha brukt kunstig lys for å finne et påskutt dyr som hadde løpt 25 meter før det segnet om. I lyset fra en halogenlykt ble dyret gitt et fangstskudd.
«Forbud mot bruk av kunstig lys i jaktøyemed gjelder også ved felling av dyr som på forhånd er skadeskutt. Jakten må ses som et hele. Jakt vil bare være lovlig dersom både bestemmelsen i viltloven § 19 om å unngå unødig lidelse for viltet og bestemmelsen om jaktmåte i § 20 kan overholdes. Dersom en jeger bør forstå at han kan komme til å påføre dyret unødig lidelse dersom han ikke kan bruke lys for å finne det etter at det er skutt, skal han ikke skyte. Nødrettsbetraktninger kan bare anføres dersom det oppstår en uforutsett situasjon.»

Fellende dom fra Sogn Tingrett 29.08.2007 (sak nr.: 07-089092 MED-SOGN)
Påtalemyndighetens grunnlag: Natt til onsdag 29. november 2006 ca. klokken 03.15 skjøt tiltalte mot en hjortekolle og skadeskjøt denne - til tross for at lysforholdene var slik at han burde forstå at han kunne komme til å påføre dyret unødig lidelse, siden ettersøk ved skadeskyting ikke kunne skje uten bruk av kunstig lys.
Retten la til grunn vitneuttalelser om at det på det aktuelle tidspunktet var for mørkt til å drive forsvarlig jakt. Dette ble blant annet underbygd av at tiltalte ikke fant det forsvarlig å skyte på ca. 80 meter, og at han, til tross for bruk av kikkertsikte, skadeskjøt en hjort på 25 meters hold. «Etter dette finner retten at tiltalte ved sin handlemåte burde skjønt at han utsatte hjorten for unødig lidelse, tatt i betraktning at ettersøk ikke kunne skje uten bruk av kunstig lys. Det oppsto da fare for unødig lidelse.»

Frifinnende dom fra Frostating lagmannsrett 28.01. 2003. (Publisert: LF-2003-14781)
Påtalemyndighetens grunnlag: Mandag 16. september 2002 ca. klokken 22.40 skjøt jegeren en hjortekolle. Under avfyring av dette skuddet var det her så mørkt at et forsvarlig og påregnelig ettersøk ikke kunne la seg gjennomføre.
Tiltalte ble frifunnet i tingretten. Påtalemyndigheten anket dommen til lagmannsretten.
Lagmannsretten bemerker: «Det at handlingen utløser en risiko for at dyret vil kunne bli utsatt for unødig lidelse er tilstrekkelig for domfellelse. [...]
Skyting om natten er ikke forbudt. Det avgjørende er hvorvidt jegeren på tidspunktet for avfyring av skuddet, alt i alt foretok en jegeretisk forsvarlig vurdering og handling. Det velrettede skuddet er vanskelig å tenke seg om ikke tiltalte så dyret klart gjennom kikkertsiktet og kunne planlegge skuddet deretter. Lagmannsretten finner det ikke tilstrekkelig sannsynliggjort at treffet skyldes en rein tilfeldighet. [...]
Slik lagmannsretten oppfatter bevisførselen er det imidlertid ikke slik at ettersøk nødvendigvis umuliggjøres når det er mørkt. Hunden vil spore like godt, men de som skal følge etter hunden naturlig nok vil utsettes for ekstra utfordringer. Ettersøk om natten er - etter det som er opplyst - ikke uvanlig.»

Frifinnende dom fra Frostating lagmannsrett 01.10.2008. (Sak nr.: 08-045491 AST-FROS)
Påtalemyndighetens grunnlag: Fredag 14. september 2007 ca. klokken 21.15 skjøt jegeren etter en hjort som sto ca. 50 meter ute på et jorde. Under avfyring av dette skuddet var det her så mørkt og overskyet at et forsvarlig og påregnelig ettersøk av det påskutte dyret ikke kunne la seg gjennomføre.
Tiltalte ble frifunnet i tingretten. Påtalemyndigheten anket dommen til lagmannsretten.
Det framgår av saken at tiltalte trolig bommet på hjorten han forsøkte å felle. Ca. en halvtime etter at skuddet falt, var ettersøker på plass og gjennomførte et søk som varte i om lag en time. Det ble ikke gjort funnet hår, blod eller annet organisk materiale. Hunden viste heller ingen tegn til at det hadde vært et skadet dyr i området. Dyret ble derfor friskmeldt. Lagmannsrettens flertall (tre fagdommere og én meddommer) mente jegeren ved å løsne skuddet opptrådte uaktsomt i strid med viltloven §  19 fordi han ikke to høyde for at et forsvarlig og fullstendig søk kunne gjennomføres før natten falt på. «Det forelå en fare for at kolla han skjøt mot kunne ha blitt utsatt for unødig lidelse.»
Lagmannsrettens bestemmende mindretall (tre meddommere) sluttet seg til tingrettens premisser for frifinnelse: «NN er en erfaren jeger, det var i tillegg kort avstand mellom jeger og dyret, og i tillegg sto dyrene rolig og beitet da skuddet ble avfyrt. Retten mener etter dette at det fremsto som lite sannsynlig for tiltalte, at han ikke ville treffe hjortekollen med et dødelig skudd.»
Gitt årstiden og værforholdene vektlegges at det neppe var helt mørkt før ettersøket var gjennomført. Det påpekes også at området var åpent og oversiktlig.
«Etter dette kan retten ikke utelukke at forholdene på det aktuelle tidspunkt skuddet ble avfyrt, var slik at et forsvarlig ettersøk kunne gjennomføres.»

Balestrand-saken
Sogn tingrett dømte i juni en jeger fra Balestrand til 12 000 kroner i bot og saksomkostninger etter at han en novemberkveld i fjor felte ei hjortekolle. Dommen har vakt kraftige reaksjoner i jegerkretser. Hjorten fikk et velplassert og drepende skudd på kort hold. Retten fastslo at jakta og skuddet var forsvarlig, og at det ikke forelå særlig fare for skadeskyting. Tiltalte ble likevel ilagt bot fordi retten mente et forsvarlig ettersøk ville blitt vanskelig dersom mannen hadde skadeskutt dyret. Saken har så langt vært behandlet to ganger i tingretten og én gang i lagmannsretten. Dommen er ikke rettskraftig. På nyåret skal saken nok en gang opp i lagmannsretten.

Risiko er nok

Domstolene legger i dag til grunn at anvendelse av det faredelikt som viltlovens § 19 representerer, ikke er begrenset til situasjoner der dyret faktisk er påført unødig lidelse. Dette følger også av Høyesteretts dom i RT-203-104. Det at handlingen utløser en risiko for at dyret vil kunne bli utsatt for unødig lidelse kan være tilstrekkelig for domfellelse etter bestemmelsen som tar sikte på å fremme human jaktutøvelse.

Seks om nattjakt

Ullent regelverk
Politibetjent Ole Tom Nord ved Eid lensmannskontor i Sogn og Fjordane politidistrikt fikk kraftige reaksjoner etter at han tidligere i år holdt et foredrag i Hornindal om regelverk knyttet til nattjakt. Ifølge lokale medier skulle Nord ha gått langt i å fastslå at nattjakt er og blir forbudt.
- Det har jeg aldri sagt, parerer Nord når Jakt & Fiske kontakter ham.
- Saken er blitt framstilt som at jeg har startet et korstog mot nattjakt. Det er helt feil. Jeg fikk en henvendelse fra det lokale jegermiljøet med spørsmål om jeg kunne foredra om emnet. Etter litt betenkningstid sa jeg ja - i reint informasjonsøyemed. Foredraget var basert på en kjennelse fra Høyesterett, en domfellelse fra Tingretten og en uttalelse fra DN. Mitt anliggende var her å vise at du som jeger må forsikre deg om at lysforholdene er gode nok før du skyter, både med tanke på selve skuddsituasjonen og når det gjelder det å kunne gjennomføre et forsvarlig ettersøk uten bruk av kunstig lys, sier Nord.
Høyesterett uttaler i RT-1989-937 følgende: «Dersom en jeger bør forstå at han kan komme til å påføre viltet unødig lidelse dersom han ikke kan bruke lys for å finne det etter at det er skutt, skal han ikke skyte.»
Tingrettsdommen Nord viste til ble avsagt i Sogn Tingrett 29.08.07. Med henvisning til uttalelsen fra Høyesterett ble en jeger dømt for brudd på viltlovens § 19, Jf. § 56.
I dette tilfellet fant retten det bevist utover enhver rimelig tvil at lysforholdene var for dårlige til å drive forsvarlig jakt, etter at jegeren hadde gjort bruk av kunstig lys for å lete etter dyret han hadde løsnet skudd mot.
- Det er vel et poeng at jegerne i begge disse sakene faktisk gjorde bruk av kunstig lys i ettersøksøyemed?
- Det kan du godt si, men jeg har forsøkt å synliggjøre at tidsrommet fra det er for mørkt til å gjennomføre et ettersøk om kvelden og til det blir lyst nok om morgenen kan være problematisk. Uten å hevde et tidspunkt for når det er for mørkt, kan det være snakk om å utsette et ettersøk i kanskje 10 - 12 timer. Da er det ikke urimelig å anta at rettssystemet vil kunne betrakte dette som unødig lidelse, eller i det minste fare for unødig lidelse, sier Nord, og tilføyer:
- Men vi må bare erkjenne at regelverket her er ullent. For en tid siden ble jeg spurt av en jeger om måneskinnsjakt er forbudt. Jeg svarte at jeg selv er over gjennomsnittlig ivrig hjortejeger. Men med bakgrunn i DNs fortolkning av lovverket tør jeg ikke selv utøve slik jakt, ettersom jeg ikke ser hvordan jeg da skal klare å imøtekomme kravene fra DN, sier Nord.

Helt nødvendig
- I vår tid er nattjakta helt nødvendig. Vi hadde rett og slett ikke hatt mulighet til å få tatt ut kvotene ellers. Et forbud ville vært katastrofe for hjorteforvaltningen sier Hallstein Dvergsdal, en av Norges mest erfarne hjortejegere. Dvergsdal fra Jølster i Sunnfjord har jaktet hjort i en mannsalder. I fjor utga han boka Hjortejakt.
- Tar man de rette forholdsreglene er dette en fullt forsvarlig jaktform. Jeg jakter selv mye om natten når det er måneskinn og godvær. De fleste jegerne rundt her gjør det.
Jeg har merket meg at politi og viltmyndigheter i enkelte kommuner legger til grunn en egen fortolkning av lovverket på dette området. I Jølster har vi ikke hatt problemer med det. Her er nattjakt en akseptert jaktform.

Har tiltro til jegerne

Politiadvokat ved Sogn og Fjordane politidistrikt Sissel Kleiven er aktor i den mye omtalte Balestrandsaken. Hun avviser at politiet har et særskilt engasjement for å få bukt med nattjakta.
- Jakt i den mørke tiden av døgnet kan skje på en fullt forsvarlig måte. Det er ikke noe forbud mot denne jaktformen. Men selvsagt må man legge en rekke vurderingskriterier til grunn, som værforhold, terreng, bakgrunn, om det går mot natt eller dag og så videre.
- Jeg har nok inntrykk av at en del jegere er litt i villrede når det gjelder lovligheten av denne jaktformen, men det blir feil å laste politiet for det. Folk bør være klar over at det sjelden er politiet som tar initiativet i disse sakene. De fleste utrykninger skjer som en følge av bekymringsmeldinger og anmeldelser fra publikum, sier Kleiven, og tilføyer:
Mange ville nok ønsket seg et klarere regelverk, samtidig finnes det motforestillinger mot det også. Per i dag må vi bare forholde oss til det regelverket som er. Jeg tror jegere flest utøver jakta på en human og forsvarlig måte. Også de som jakter om natta.

Behov for lovavklaring

Erling Meisingset, hjorteforsker og ivrig hjortejeger, har fulgt nattjaktdebatten med stor interesse.
- Uansett jaktform vil det være en risiko for skadeskyting eller treff der dyret løper en viss avstand fra skuddstedet. Og det er her dilemmaet kommer inn for fullt. Mot natt vil ettersøk måtte foregå i mørke, og etter lovens regel skal dette foregå uten kunstig lys. Selv om flere ettersøksjegere mener det er fullt forsvarlig å gjennomføre ettersøk kveld og natt, mener jeg ettersøk i mørke generelt vil være vanskelig uten bruk av kunstig lys.
- Det mest hensiktsmessige vil være å omdefinere lovverket, slik at ettersøk ikke anses som del av den ordinære jakta, mener Meisingset.
- Det vil ofte være svært vanskelig å bedømme lysforholdene i ettertid dersom en jeger har avfyrt et skudd om kvelden eller natten, også når det gjelder muligheten for ettersøk. Problemet i dag er at det ikke er ens oppfatning om hvordan dette skal tolkes. Her er det store variasjoner fra kommune til kommune og fra politidistrikt til politidistrikt.
Det heter seg at den enkelte kommune kan gi tillatelse til ettersøk med kunstig lys i reine nødstilfeller. Uansett tid på døgnet mener jeg ettersøk etter dyr som er definert skadet representerer en unntakstilstand. Men her er praksisen ulik. Jeg vet at enkelte kommuner gir lokale jaktlag tillatelse til bruk av kunstig lys uten å mukke. Andre steder har man en mye mer restriktiv holdning, sier Meisingset.

- Loven er relativt klar

Politiadvokat Arnt-Erik Oust ved Sunnmøre politidistrikt har vært aktor i flere straffesaker hvor jakt i døgnets mørke timer har stått sentralt.
- Jeg mener at loven her er relativt klar. Spørsmålet er om det er fare for at dyret lider unødig, objektivt sett. Man trenger ikke noe reell eller konkret lidelse. Videre blir spørsmålet om jegeren har utvist uaktsomhet i så henseende. Hvis det for eksempel ikke er mulig å gjennomføre et forsvarlig og påregnelig ettersøk uten bruk av kunstig lys, har jegeren et problem.
- Det må nødvendigvis gjøres en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Det finnes altså ingen fasit på dette. Men målet må være å stake ut en kurs som gir mest mulig forutsigbarhet for jegerne slik at vi slipper å få slike saker om og om igjen.
- Har du forståelse for at det i enkelte jegermiljøer hevdes at krefter innen politi og påtalemakt vil ha slutt på nattjakta?
Det er i så fall rein fantasi. Vi har ikke noe ønske om å avskaffe nattjakt. Det er fullt legalt, men det skjerper kravet til den enkelte jeger.

- Må skille jakt og ettersøk

NJFFs jaktkonsulent Webjørn Svendsen mener et klart skille mellom jakt og ettersøk er den mest fornuftige løsningen for å få slutt på konfliktene og usikkerheten som i dag er knyttet til utøvelse av nattjakt.
- Dagens situasjon er et resultat av at man legger de samme reglene til grunn for utøvelse av jakt og ettersøk. Det må nødvendigvis bli problematisk. Det primære innen ettersøk må være at man får tatt hånd om skadet vilt på en mest mulig effektiv måte. Da må man gis anledning til å bruke de rette hjelpemidlene for skuddstedsundersøkelse og raskest mulig avliving.
- Vi har i dag god dokumentasjon på at nattjakt er den jaktformen som gir minst risiko for skadeskyting. Det er på tide at man tar dette på alvor.

Hva mener du? Kommenter saken under: