Prøv ørretløypa i Nordfjord

1) Oldevatnet

Første stopp er Oldevatnet (32 moh.). Dette er den innerste av de tre fjordsjøene i Indre Nordfjord. I sommermånedene er innsjøene sterkt påvirket av smeltevann fra omkringliggende isbreer. Området er blant Vestlandets mest besøkte turistmål, med Briksdalsbreen som turistmagnet nummer en.
Men vi skal fiske! Utoset av Oldevatnet er kjent for godt fiske når vannstanden er stigende. Da tiltrekkes fisken det grunne sandplatået og helt ned i "kanalen" på næringssøk. Prøv rundt St. Hans, og gjerne om natta med mark og søkke. Når sommernatta er på sitt mørkeste kan du regne med fisk på 300 - 800 g. Og virkelig flotte naturopplevelser!
Oldevatnet, beliggende mellom steile fjell, er også kjent for sin storørretstamme. Fjorårets største på stang dro vektnåla ned til drøyt 8 kg, men Asbjørn Storesundes rekordfisk på 13,5 kg fra 1976 er nok vanskelig å straffe!
De fleste storørretene, som er i topp kondisjon på grunn av all smårøya, blir tatt fra båt og sjelden ved overflatefiske. Avgjort noe å tenke på for ihuga dorgefiskere.
Lenger inn munner Gytrielva ut. Også her samles mye fisk når vannstanden stiger. Gytri betyr "mykje stein", ifølge Dagfinn Gytri, innehaveren av den lokale campingplassen hvor du kan hvile ut mellom øktene.

2) Bergheimsvatnet

Duskregnet har lukket løvetannblomstene når vi ankommer Byrkjelo. Nede i dalen ligger Bergheimsvatnet (138 moh.) og bakenfor selve landemerket i bygda, Eggjenibba (1338 moh.).
Vi har avtalt å møte Ola Tarjei Kroken i Breimsosen, men rekker først en snartur til Bergheimsvatnet. Det lille innbydende og meget produktive ørretvannet har sin hovedkilde fra Votedalselva, som er kjent for å huse voksen ørret. Mai og august-september, når bresmeltinga har avtatt, er rett tidspunkt her, ifølge kjentmann Knut Lunder. Og ørret rundt kiloen er ikke uvanlig.
Vannstanden i Bergheimsvatnet er for øyeblikket lav, så det går greit å vade ut til deltakanten. Lunder påpeker imidlertid at bunnen er lumsk, finsand som elva har lagt opp kan skli ut.
- Vad aldri lenger enn til beltestedet. Og bruk alltid flytevest ved stor vannføring, formaner Bærumsmannen, som snart har fraristet Bergheimsvatnet nok en ørret.

3) Breimsosen

Videre med oss! Ola Tarjei fra Sandane tar imot oss i Breimsosen, der Storelva munner ut i Breimsvatnet (61-59 moh.). Under steinflueklekkingen vaker fisken tett i den vide osen. Et heftig syn! Vår mann fra Bergheimsvatnet plukker tre brukbare ørreter, men ørret i samme matchvekt som den Tarjei tok noen dager før vår ankomst får vi ikke. Ørreten lot seg friste av ei tørrflue og veide to kilo.
Likeledes bør du være oppmerksom på storørreten i selve Breimsvatnet. Den har gangstid fra august og fram til fredningen, 30. september.
Lunder insisterer på å avslutte dagen i Bergheimsvatnet. I løpet av ei kort kveldsøkt ligger ni ørreter på land, med en samlet vekt på 3,4 kg. Alle blir tatt utenfor kanten av deltaet på mark.
Dagen etter peker stangtuppene i retning Sanddalsvatnet, like ved Byrkjelo, kjent for kvaliteten på fisken. Lokale stalltips er i området der Myklebustelva renner inn Sanddalsvatnet. Jo da, fast fisk her også!

4) Traudalsvatnet

Traudalsvatnet (334 moh.) vest for Sandane er et førstevalg for mange blant Gloppens 130 fiskevann. Dette svært grunne vannet i Traudalen er særlig kjent for den fine kvaliteten på ørreten, viss vekt vanligvis er pluss/minus halvkiloen. Mai og august regnes som de beste periodene.
Fra parkeringsplassen tar det et kvarter å gå inn til vannet. Her får du leid båt for en rimelig penge (se fakta) og du finner innbydende steder for teltslaging.
Lengst inn møter du den idylliske setergrenda Dalsbøen. Turen herfra og inn til Instevatnet (436 moh.) er ikke lang. Også dette vannet byr på fint fiske, i en dramatisk natur.
Fra Traudalen kommer for øvrig den såkalte Traudalsmetoden viss resept er et at du setter et glide-kulesøkke på to gram inn på sena. Som krok brukes en Aberdeen-krok, altså en krok med lang legg, laget i tynn tråd. Denne agnes med en real tugge med mark og relativt tynn sene; 0,18 mm. Når agn og søkke har kommet ned, "jigges" dette inn like over bunnen.
Metoden benyttes også under sjøørretfiske i det dype Ommedalsvatnet i Hyen. Ørreten her tar gjerne agnet når dette er i ferd med å synke ned i vannmassene.

Tilbake til Oldevatnet

Det er Sankt Hans tid når vi igjen er på vei opp Oldedalen og Oldevatnet for fluefiske fra båt. Bodvar Kvamme hilser velkommen.
- Jeg bruker alltid to fluer på fortommen. Zulu Silver og Olsen er greie valg. Det viktigste er at ørreten kan velge mellom lyst og mørkt, forteller mannen som har 60 års ørreterfaring her inne.
Vi hadde forestilt oss at hot spott var utenfor de flomstore innosene, som vanlig ellers, men den gang ei. Det er ved bekkesiklene, berghammerne, i områder med ansamlinger av steinblokker og der trær henger utover vannet at Bodvar presenterer fluene sine etter vakende fisk. På en kastelengdes avstand. På det tredje kastet slår fisken etter flua. Breørreten har sølvblanke sider og blågrønn rygg...
Etter å ha prøvd under nok et bekkesikkel ligger ytterligere to fisker i bøtta. Når rundturen på vannet er over er bøtta halvfull.
Elva ved Rustøy blir neste stopp. Løpet i den lille elva er mildt sagt rufsete, med mye stein og blokk.
- Kunsten er å få marken ned i de strømstille "lommene", forklarer vår mann og tryller en ørret opp fra hvitskummet.
Spiralsøkket gjør det enkelt å styre marken dit han vil. Kroken er grov og fin å løfte ørret med.
- Jeg bruker ikke mye tid på hver "lomme". Ørreten har uansett ikke mye tid på å bestemme seg, på grunn av farten i vannet, forklarer Kvamme.
Ved ørretløypas ende, under et større fossefall, har 11 ørreter bestemt seg!