Til siste slutt

I dag tilbys moderne diagnostikk i form av kostbar CT eller MR apparatur, avanserte kirurgiske inngrep, moderne kreftbehandling i tråd med hva som tilbys mennesker, og det er et stadig voksende marked innen rehabilitering og alternativ behandling. Dyr er blitt big business, mange er villig til å investere store summer og mye tid i familiens firbeinte. Så kan man spørre om det bare er av det gode. De fleste dyreeiere vil være takknemlige for at det finnes et godt tilbud, når sykdommen rammer, eller ulykken er ute. Men klarer vi alltid å holde fokus på hundens beste? Eller overskygger egoistiske hensyn som redselen for å miste et individ man har knyttet seg til, en god jaktkamerat, eller nyttig brukshund, hensynet til hva som er i dyrets interesse? Og kan vi stole på at veterinærene, som lever av engasjerte dyreeiere, alltid vil si ifra når det ut fra et dyrevernmessig synspunkt er på tide å avslutte behandlingen?

Jakthund med ny hofte

Det er vinteren 2006. Irsk setter Quattro er fire måneder og skal ha sin andre valpevaksine. Eier Stian Bruaas har lagt merke til at valpen går litt rart, og da det blir tatt røntgenbilde av Quattros hofter, blir Bruaas` verste mistanke bekreftet. Quattro har sterk grad av HD i begge hofter, og veterinæren råder Bruaas` til å avslutte valpens liv. Han vil sette opp time til avliving om en uke.
Quattro er Bruaas` første hund, og skal bli hans trofaste jaktkamerat. Han begynner nå å søke etter mulige behandlingsmetoder, og kommer i kontakt med veterinær Ulf Erlandsen ved Ternes Dyreklinikk i Bergen.
Ulf Erlandsen er en av få veterinærer i Norge som kan tilby hoftetransplantasjon på hund, men før et eventuelt inngrep kan finne sted, må hunden være ferdig utviklet.
I mellomtiden fortsetter Bruaas` å trene hunden til jakt. Et år bor han i Alta, hvor dagene brukes til jakt og friluftsliv. Men han oppdager snart at påkjenningen er for stor for Quattro, som må sendes hjem til Bruaas` foreldre i Bergen. Her fortsetter Quattro med forsiktig turtrening, og etter hvert som han vokser til, ser det ut som smertene i hoftene avtar. En hund med HD vil kunne ha en bedre periode fra den er utvokst til den er 3-4 år, forklarer veterinæren, men avhengig av grad av HD, vil belastningsskader etter hvert medføre store begrensninger i livsutfoldelse og livskvalitet.
- Det eneste som skilte Quattro fra en frisk hund, var at han var stiv og støl etter lengre turer. Men for hunder er lysten større enn smerten. Hadde han vært en sofahund kunne han nok ha levd noen år med sin HD, men det hadde ikke vært noe liv for Quattro.
Da Bruaas` 1 år seinere kommer tilbake til Erlandsen, avslører et nytt røntgenbilde at det allerede nå har dannet seg forkalkning rundt begge hofteleddene. Om litt vil det bli tatt i bruk et helt nytt konsept for hofteproteser på hund. Quattro vil bli den første hunden i Norge som blir operert etter denne metoden.

^{Ulf Erlandsen (t.v.) er en av få veterinærer i Norge som tilbyr hoftetransplantasjon på hund. Her opererer han irsk setter Quattro sammen med veterinær Tore Berg og Professor Denis Marcellin Little fra USA.}

Hofteproteser til hund

Ulf Erlandsen og veterinær og spesialist på ortopedi og nevrokirurgi hos hund og katt, Tore Berg fra Smådyrsykehuset på Gjøvik, har samarbeidet om å innføre tilbudet om sementløse hofter til Norge.
Den nye metoden for hofteimplantat på hund utføres ved at det settes inn et hofteledd av stål. Fordi metallet er porøst vil beinvevet vokse inn i protesen, og feste leddet slik at det ikke kan løsne. Det gir en mye bedre prognose enn tidligere metoder. Og det kunstige hofteleddet er forventet å sitte på plass i 20 år. Etter 3-6 måneder skal hoften tåle belastningene en jakthund utsettes for. Operasjonen koster ca.kr. 30 000,-
Inngrepet på Quattro ser i dag ut til å ha gått bra. I mars løp han ubesværet på skaresnø over fjellviddene, og snuste opp to ryper for Stian Bruaas, som mener han absolutt har fått uttelling for ressursene han la ned i sin jaktkamerat.

Kneproteser og albueproteser

Det "hotteste" på det internasjonale veterinærmarkedet i disse dager er innsetting av kunstige albue og kneledd, og i første halvdel av 2009, regner Tore Berg med at dette også vil bli et tilbud ved norske veterinærklinikker. Til nå er det utført 20 albuetransplantasjoner i USA. Ulf Erlansen og Tore Berg har gjennomgått trening i utlandet for denne type kirurgi og venter bare på de første kandidatene.

Gullimplantat mot HD

Veterinær Gry Jæger ved Norges veterinærhøgskole (NVH), skal om kort tid skal ta doktorgraden på gullimplantat mot hoftelidelser. En alternativ smertedempende behandlingsmetode, som ifølge utenlandske rapporter har vist seg å ha god effekt. Det er foreløpig usikkert om det er en kronisk stimulering av akupunkturpunkter, eller om det er gullet i seg selv som forårsaker den forventete smertedempende effekten.
Jæger har også ved hjelp av akupunktur behandlet en del jakthunder med muskel/skjelett -og slitasjeskader med godt resultat. Hun hevder hundene responderer godt på denne type behandling. Ikke alle tåler smertestillende medikamenter, da er akupunktur et godt alternativ, uten bivirkninger og med langvarig effekt, mener hun.
Hvor går grensen?
- Hvis jeg var utdannet i USA, ville jeg trolig svart at det ikke finnes noen grense, Men synes jeg det gjør. Og de er flytende, for de er avhengig av situasjonen. Jeg aksepterer ikke at dyr skal gå og lide over lang tid for å tilfredsstille mennesket som eier det. Men hvis de etter en tid kan leve et godt liv, synes jeg de skal få en sjanse Vi hører ofte eiere si "gjør hva du kan, jeg betaler hva som helst bare jeg får lov å ha det dyret". Man må akseptere at livet har en grense, og at dyret skal ha en livskvalitet som er det dyret verdig. Hva som kreves for at man skal si dyret har et verdig liv med de eventuelle begrensninger en sykdom eller skade vil påføre, avhenger av hva slags dyr det er, og hvilken livsutfoldelse det er vant til.

Veterinær Gry Jæger ved Norges veterinærhøgskole gir akupunktur til blandingshund med skade i forbeinet. Et godt alternativ til hunder som ikke tåler smertestillende medikamenter, mener hun.

Jakthund på treningssenter

Den engelske setteren Mysil er en aktiv jakthund. At han er blitt 14 år setter ingen stopper for hans livsoppgave.
- Jeg har hatt mange settere, men aldri noen som har vært så gammel og så frisk og aktiv, forteller matmor Tone Bidne fra Nesbyen.
For 4 år siden satte en muskelskade i det ene låret en midlertidig stopper for turene, og i stedet ble Mysil pasient hos Wenche Granli Ekeli, som driver Aquadog, Norges første helhetlige rehabiliteringstilbud til hund. Mysil begynte med jevnlig svømmetrening, eller gange i vanntredemølle for på en skånsom måte å trene opp igjen muskulaturen i det skadde låret. Og Wenche ga Tone opplæring i hvordan hun selv skulle massere og stretche Mysil, slik at han skulle opprettholde en god fysikk og en smertefri kropp.
- Å lære seg stretching er gull verdt for en brukshundeier, understreker Tone Bidne. En aktiv brukshund utsettes for mye belastning på muskler og skjelett, og det er uhyre viktig med jevnlig pleie og forebyggende behandling for å holde hunden i topp form. Uten denne behandlingen ville Mysil ha fallert for lenge siden.

Lamme hunder går

Wenche Granli Ekeli har også behandlet jakthunder med lammelser etter prolaps, og fått de på beina og ut på jakt igjen. Det er en langvarig prosess, og krever stor innsats fra eier. Men belønningen når hunden igjen kan fryde seg i sitt rette element, er verdt alle anstrengelser, det er en gjennomgående holdning hos alle som har gjennomført opptrening hos Granli Ekeli.

Når tilbudene finnes...

- Vår målsetting er å gjøre det beste for dyrene, sier veterinær Kjetil Ueland, som driver Doktor Dyregod klinikken på Østerås.
- Vi ønsker å tilby den beste behandlingen, men har også et nest best alternativ. Vi forklarer hvilke muligheter som foreligger, men eieren må ta valget. Vi strekker oss til det ytterste for dyrene. Vi legger vekt på optimal behandling, omsorg og oppfølging. Det viser seg at dyreeiere gjerne betaler for avansert og kostbar behandling når det er tilgjengelig, sier Ueland.
Han påpeker at vi alle har forskjellige forhold til hundene våre. Noen har ingen grense for langt de vil gå, mens hunden for andre kun har en bruksverdi, og blir avlivet så snart den ikke lenger kan være til nytte.
- Det er et valg jeg ikke ville ha tatt, sier han bestemt, og klapper sin 11 år gamle engelske setter Ravn.
- Jeg er like glad i han om han nå er pensjonert på grunn av problemer i rygg og hofter. Men det er klar, vi flytter hele tiden grenser. Det som var utenkelig eller uetisk for noen år siden, gjør man i dag med den største selvfølge. Men i utgangspunktet har jeg ingen etiske betenkeligheter ved å tilby avansert behandling til dyr, sier Ueland, og fortsetter:
- Hadde veterinærmedisin og humanmedisin kjempet om de samme ressursene kunne man kanskje sagt at mennesket skal prioriteres. Men så lenge man sørger for at hunden har en god livskvalitet, noe de aller fleste veterinærer er nøye med å etterse, så må det bli opp til enhver eier hvor store ressurser man vil bruke på å behandle hunden sin. Det er et større problem å la en hund gå ubehandlet, med plager, smerter og nedsatt livskvalitet. I Norge er vi nok såpass jordnære at vi ikke behøver å være redd for at tilbudene som foreligger innen veterinærmedisin går ut over dyrevelferden.

Ny åpning fra magesekken

Nicolay Halvorsen er eksemplet på en eier som er villig til å gå langt for å få beholde hunden
sin.
- Problemet startet i mai 2008, forteller Nicolay. Trico begynte å kaste opp - alt han prøvde å få i seg kom opp igjen. Jeg tok han med til Kjetil Ueland, hvor det ble tatt røntgenbilder, ultralyd og forskjellige prøver. Men alle viste normale verdier, så Trico ble sendt hjem igjen med beskjed om at han var frisk. Til slutt var det ikke et gram fett igjen på kroppen til Trico. Leververdiene var faretruende lave, og Trico måtte i 14 dager fôres gjennom intravenøs sonde.
Som en siste mulighet ville Ueland åpne Trico. Han fant en tilstoppelse i form av en klaff mellom tynntarm og magesekk som ikke fungerte. Han laget en ny åpning, men han var i tvil om Trico hadde styrke til å kjempe for livet. Ifølge Halvorsen er Trico i dag en aktiv jakthund som har fått livsgnisten tilbake.

Setter med lymfekreft

Vi har tatt turen tilbake til Norges veterinærhøgskole (NVH). Engelsk setter Stegg er 6 år, og har allerede gjennomgått en cellegiftbehandling for lymfekreft i tarmen. Denne krefttypen responderer godt på cellegift, forklarer dyrepleier Jannicke Krogvold, ved NVH, mens hun klargjør Stegg for en colonskopi undersøkelse. Hunden har gått ned i vekt, og det er mistanke om tilbakefall av sykdommen. I snart ett år har Stegg vært frisk etter forrige behandling. Han er en utmerket jakthund, som hittil har fått ett år i bonus. Sannsynligheten for at en ny cellegiftkur på nytt vil gi Stegg mange symptomfrie måneder er stor. Uten cellegiftbehandling ville han hatt en forventet levetid på 4-8 uker fra kreften ble oppdaget. Med cellegift kan man forlenge livet med to år. Behandlingen er så godt som uten bivirkninger for hunden.

Stegg intuberes før narkose og endoskopi.

Livskvalitet

Terje Fjeld har 24 års fartstid som veterinær ved Norges veterinærhøgskole. Med sin doktorgrad ble han Norges 3. professor i kirurgi, og den første som konsentrerte seg om smådyr. Selv vokste han opp med elghunder på en gård i Halden, og har drevet med elgjakt, småviltjakt og andejakt.
- Vi holder på å miste noe av vår skandinaviske nøkternhet, hevder Terje Fjeld. Vi menneskeliggjør dyrene, og er i ferd med å få amerikanske tilstander hvor alt kan kjøpes for penger. Det er ikke alltid ensbetydende med god dyrevelferd. Men dersom avansert kirurgi eller andre behandlingsmetoder kan gi hunden en tilfredsstillende livskvalitet, har jeg ingen betenkeligheter med å tilby det.
Terje Fjeld har selv bygd opp mange kompliserte beinbrudd på hunder, som i ettertid har hatt et fullverdig liv som jakthund. En 11 år gammel støver med hofta ute av ledd, fikk denne festet med et bånd til bekkenet, og kunne fortsette sine dager som harehund.
Når vi kommer inn på tema amputasjoner er han ganske klar på at en hund skal ha fire bein. Katter, og små lette hunder kan fungere på tre, men hvilket liv er det for en jakthund? spør Fjeld.
- Vi vet at mange jakthunder blir tatt med bak låven og skutt når de ikke lenger har noen bruksverdi for sin eier. Mange av disse er hyggelige familiehunder, og kunne hatt et godt liv som det.

Vanskelige valg

Han mener det er en viss forskjell på hvordan elghunder og fuglehunder blir behandlet. Elghunder er ofte gårdshunder som rusler rundt på eiendommen. Og det kan være et godt hundeliv. Men man må ikke glemme at de trenger mosjon før jakta. Fuglehunder er ofte et Oslo Vest-fenomen, med eiere som investerer mer i behandling av hunden. Mange veterinærer foreslår kostbar behandling, som ikke alltid er i dyrets interesse, mener Terje Fjeld.
- Vi har en etisk forpliktelse til å opplyse eier når det er dårlig prognose. Noen ganger er det beste rådet å kjøpe ny hund. Men samtidig viser det seg noen ganger at selv de mest håpløse tilfeller kan få en lykkelig utgang. Jeg fikk engang inn en 4 år gammel jakthund på klinikken som hadde fått en lang bjerkestamme gjennom magen. Den hadde gått inn i lysken og kom ut igjen ved rumpa. Jeg var sikker på at den ville dø. Vi la den på bordet, og sagde av stammen. Da jeg åpnet sprutet det ut blod, og buken var full av bark og skitt. Jeg så ikke hva jeg gjorde, og måtte nærmest i blinde, binde over blodårene som sto og pumpet. Det er viktig å være nøye med hvor man binder for å ikke ødelegge noe, men her sto det om livet, og jeg var overbevist om at vi ville miste hunden uansett. Hunden fikk seks liter blod, kom seg opp, og spaserte ut på egne bein. Den hunden ville ikke dø, sier Terje Fjeld.