Fremdeles bekymret for laksen

NRK har de siste dagene reist debatten om hvorvidt villaksen i Norge er truet eller ikke. Det er blant annet vist en dokumentar som påstår at laksefangstene er bedre i dag enn tidligere. Direktoratet mener debatten er preget av enkle svar på kompliserte spørsmål og viser til at minst ti laksestammer er tapt i norske vassdrag.

– De siste dagers debatt har skapt et inntrykk av at bekymringen vår for villaksen er overdrevet. Det er den ikke. Faresignalene er så mange at det er all grunn til uro for villaksens framtid, sier direktør Janne Sollie i Direktoratet for naturforvaltning (DN).

Direktoratet kjenner seg ikke igjen i at fangstene er bedre i dag enn tidligere, og mener tallmaterialet dokumentaren bruker ikke holder mål.

– Det er feil å sammenligne fangsttall fra før 1980 med dagens tall. De gamle statistikkene er ikke til å stole på. Elver som er med i dag var utelatt den gangen. I noen elver ble det kun rapportert fangster fra enkelte laksevald. Det foregikk trolig også en underrapportering fra gammelt av fordi fiskerne tidligere måtte betale en ”lakseskatt” som ble regnet ut etter fangstene de oppga, sier Sollie.

I en pressemelding skriver direktoratet at mer enn ti prosent av fangstene i fjor ble tatt i vassdrag som for ti til 20 år siden knapt hadde en eneste fisk. Sur nedbør gjorde vannet for surt for laksen. Miljømyndighetene har fått laksen tilbake ved å kalke elvene og drive omfattende utsetting av smolt og planting av rogn. Til tross for slike eksempler på en positiv utvikling, viser Statistisk sentralbyrå sine offisielle tall at de samlede fangstene av laks har gått ned. I fjor ble det for eksempel fisket 312 tonn laks i norske elver, mot mer enn 550 tonn i de første årene etter tusenårsskiftet.

Direktoratet peker også på at villaksen er utsatt for mange trusler. Både vassdragsreguleringer, sur nedbør, forurensning, lakseparasitten Gyrodactylus salaris og fiske påvirker bestandene. Oppdrettsnæringen påvirker også laksen negativt. Lakselus tar livet av laksesmolt, mens rømt oppdrettslaks blander seg med villaks og gir avkom som overlever og reproduserer dårligere enn ren villaks. Dette er forhold som ikke er under kontroll, og som er en eksistensiell trussel mot mange villaksbestander fra Rogaland i sør til Nordland i nord.

På toppen av dette opplever laksen dårlige næringsforhold i havet, noe som bidrar til at effekten av andre påvirkninger blir sterkere enn de ellers ville vært.

– Når vi skal forvalte laksen må vi ta hensyn til hele trusselbildet. Det kan ikke herske tvil om at de samlede truslene mot villaksen er større i dag enn tidligere. Det er et blindspor å diskutere om villaksen er utrydningstruet eller ikke, når sentrale forskere sier at utryddelse er uunngåelig om vi fortsetter å stevne fram som vi gjør i dag, sier Sollie.