Rått forsommerfiske

Jeg må nok bare innrømme det, jeg er besatt av maurfiske. For alle som fisker med flue i skogsvann, er maurimitasjoner en viktig del av standardutrustningen. Jeg har alltid hatt et par maurimitasjoner i flueboksen, og ofte brukt dem med hell til blindfiske. Men det var først en forsommerdag for noen år siden jeg virkelig fikk øynene opp for hva som skjer ved et ørretvann under en stokkmaursverming.

Kraftige sprøytevak

Allerede før jeg kom ned til vannet hørte jeg vakene, og fremme ved bredden ble jeg bare stående målløs, noe lignende hadde jeg aldri sett. Kraftige sprøytevak som kun stor fisk kunne lage, mange helt opptil land, og det i et vann hvor jeg tidligere bare hadde fått fisk på opptil halvkiloen. Etter nærmere undersøkelser fant jeg svaret, på vannflata lå det mengder av forsvarsløse og sprellende stokkmaur.

Jeg var ikke sein om å montere utstyret og knyte på en maurimitasjon i enden av fortommen. Jeg hadde ingen imitasjoner som var i nærheten av størrelsen på de ekte varene, men det kunne da ikke være så farlig. Men tre timer seinere visste jeg noe annet. Ørreten vaket like intenst, mange innenfor kastehold uten at noen hadde vist interesse for min imitasjon. Etter denne episoden har jeg sørget for å ha godt med maurimitasjoner i alle størrelser i flueboksen i min jakt på ørret under maursverminger.

Viktig tålmodighet

Etter denne episoden har jeg opplevd mange maursverminger i marka, men da av forskjellige former for skogsmaur som er det vanligste. Men sist sesong traff jeg endelig på en ny stokkmaursverming i begynnelsen av juni. Jeg hadde hele dagen holdt tre forskjellige vann under oppsikt, men da det ikke hadde vært annet enn sporadisk vaking fram til femtiden på ettermiddagen, pakket jeg ned utstyret for å dra hjem. Men akkurat idet jeg skulle dra, så jeg de første vakene langs en fjellvegg, så enda flere vak, og plutselig var det i full gang. Etter litt spaning nede ved vannskorpa fikk jeg etter hvert øye på den ene fete sprellende stokkmauren etter den andre. Mauren ligger dypt i vannskorpa så de er ikke alltid like lette å få øye på, men ørreten har ingen problemer med å se godbitene.

For å gjøre en lang historie kort så varte svermingen og vakfesten i drøye 30 minutter. Ørreten vaket intenst og kraftig, ofte bare en meter eller to fra stangtoppen. Det er likevel viktig å legge maurimitasjonen i ørretens bane for at den skal ta. Men har du en imitasjon i nærheten av rett størrelse og den ligger på rett sted, ja så smeller det garantert.

Resultatet av denne korte, intense økta ble at to ørret lot seg lure. Den første tok så kraftig på kort snøre at jeg i rein refleks nappet flua ut av kjeften på den. Men den andre satt perfekt, og etter en spennende fight kunne jeg håve ørreten som viste seg å veie 1,4 kg.

Viktig landinsekt

Maur er som kjent et landinsekt, og klekker ikke i vann. Dermed kan det virke litt rart at maur er et så viktig innslag i ørretens kosthold mange steder. Men maur havner ofte på vannet.

I Norge har vi en mengde maurarter, og en av de viktigste er skogsmauren som det finnes hele 18 forskjellige arter av, deriblant fire underarter. Av disse underartene er det nok den røde skogsmauren som er den viktigste for oss fluefiskere. Av den røde skogsmauren er det igjen sju underarter.

Den røde skogsmauren er ikke rød av farge selv om navnet tilsier det. Den har en mørk brun eller svart bakkropp, og en noe lysere brun framkropp. Midtseksjonen har en rødlig farge, og det er nok fra denne navnet rød skogsmaur stammer fra.

Bare en gang

Skogsmauren, i likhet med de fleste andre maurarter, svermer bare en gang i løpet av sommeren. Dette gjør den for å kolonisere nytt terreng og for å pare seg. Akkurat når svermingen inntreffer, varierer litt mellom de forskjellige artene.

Lett gjenkjennelig

Stokkmauren er vår største maur, dronningene er fra 16 til 18 mm lange og nærmest helt svarte. Til sammenligning er skogsmauren 5-9 mm lang.

Det finnes tre arter av stokkmaur i Norge. Den vanligste er varmekjær stokkmaur. Stokkmauren er vel kanskje mest kjent som et skadedyr, men for oss fluefiskere er den bare en positiv opplevelse hvis vi er så heldig å treffe på den ute ved ørretvannet. Den lever i barskogområder og trives best i gamle stokker og stubber hvor de bygger bol og gnager ganger. Den bygger ikke maurtuer sånn som skogsmauren.

Den er først og fremst utbredt i de lavereliggende skogsområdene i Sør-Norge, og langs kysten opp til Møre og Romsdal. I likhet med skogsmauren så svermer også stokkmauren kun en gang for sommeren, og drivkraften er den samme; kolonisering av nytt terreng og paring. Siden det er få arter, og den ikke er så utbredt som skogsmauren, så er det atskillig vanskeligere å treffe på denne svermingen.

Fisketaktikk

Kommer du over en maursverming gjelder det å ta seg litt tid ved vannkanten før du begynner fisket. Ofte patruljerer fisken et område, enten i sirkel, eller fram og tilbake langs land.

Finner du fiskens rute, er det bare å legge ut mauren "i løypa" for så å vente. Dette slår nesten aldri feil. Det er viktig å holde en lav profil da ørreten ofte går høyt i vannet og lett kan bli skremt.

Bevegelse nytter

Stort sett fisker jeg maurimitasjonene "dead drift" da maurfiske er et ventefiske. Men av og til kan det bli litt mye slakk på fluesnøre når flua har ligget ute en stund. Da drar jeg inn slakken helt til jeg ser at flua rører seg litt. Rett som det er tar ørreten rett etter at du har beveget imitasjonen. Så vær ikke redd for å gi flua litt bevegelse en gang imellom, Det vekker ørretens oppmerksomhet og nysgjerrighet!

Maurfiske er et typisk ventefiske, med det mener jeg at man må være tålmodig og la flua ligge lenge. En ørret kan gå og vake i timevis i det samme område, det kan virke som om fisken er helt umettelig på maur.

Glupende appetitt

Sjekk mageinnholdet på fisken under en maursverming, det er ikke uvanlig å finne 200-300 maur i magen på en halvkilosfisk! Med denne appetitten på maur så forsvinner ikke ørreten fra et bra maurområde, selv om den av og til tar seg små pauser. Mitt råd er å være tålmodig. Unødig kasting i perioder med litt mindre vaking resulterer i de fleste tilfeller til at du skremmer bort fisken.

Maur er også en bra flue å blindfiske med på forsommeren. Er det lite vak på vannet, eller ser du fisk vake uten at du vet hva den tar, prøv en maur. Det kan virke som om ørreten husker hvor gode disse krypene var, og tar maurimitasjonen selv om det egentlig er helt andre insekter den er på jakt etter. Så dra aldri på ørretfiske i skogsvann uten en håndfull maurimitasjoner i flueboksen.

 

Enkle imitasjoner

Maur er blant de aller enkleste insektene å imitere ved bindestikka. Ved å variere størrelsen på kroken binder du alle varianter på samme måte.

Det mest framtredende ved fasongen på en maur er kulene foran og bak på kroppen, forbundet med et ledd som er vesentlig tynnere. Den bakre kula bør være litt større og litt lengre enn kula på framkroppen.

Flere materialer

Kulene på maurfluer kan lages av flere materialer, men det vanligste er å bruke enten foam eller Fly-Rite. Selv foretrekker jeg Fly-Rite, den er enkel å jobbe med og fås i en mengde fargevarianter. Hvorvidt du binder inn vinger eller ikke har ingen stor betydning for fluas fiskbarhet.

Selv bruker jeg begge varianter, men det kan være en fordel med vinger i en litt lys farge bundet inn skrått bakover da maurimitasjonen blir langt lettere å se for fiskeren. På de mindre imitasjonene foretrekker jeg polygarn som vingemateriale, mens hacklespisser fungerer best på de store imitasjonene av stokkmaur. Utenom sverminger fisker jeg stort sett med imitasjoner uten vinger.

Start med bindetråden i krokbøyen og spinn på Fly-Rite. Du får best kontroll på fasongen hvis du dubber tynt på tråden. Bind så inn hacklet, og surr dette noe få omdreininger. Skal du ha vinger binder du disse inn nå. Til slutt er det bare å dubbe inn framkroppen som skal være litt kortere enn bakkroppen, og flua er ferdig.

Samme prinsipp

Som nevnt kan alle maurimitasjoner bindes etter akkurat samme prinsipp, bare ved å variere på størrelsen (se tabell). Og det er fort gjort å binde opp imitasjoner som dekker opp for de forskjellige maurtypene. Selv fokuserer jeg ikke så mye på farger, jeg tror det er viktigere å ha imitasjoner i rett størrelse i forhold til ørretens naturlig bytte.

Når maurimitasjonen er ferdig, impregneres den i tørrflueolje. Utover dette trenger flua strengt tatt ikke noe ytterligere form for flytehjelp. Mauren skal nemlig ligge litt dypt i vannskorpa på samme måte som de naturlige forbildene. Skitt maurfiske.

 

Mønsterguide
Maurtype	Krok	Bakkropp	Fremkropp	Hackle	Vinge
Stokkmaur	8 - 10	Svart	Svart	Brunt	Brune
Skogsmaur	12 - 14	Svart	Svart/Brunrød	Brunt	Grå
Eitermaur	14 - 18	Brun	Brun/Rødgul	Brunt	Grå