www.jaktogfiske.net
Nyhetsbrev:
Meld meg inn

Jakt & Fiske
Norges Jeger- og Fiskerforbund
Hvalstadåsen 5
Postboks 94
1378 Nesbru

Tlf. 66 79 22 00
Faks: 66 90 15 87
jaktogfiske@njff.org

Logo NJFF

19 laksefluesneller i test: Sats på skikkelig brems

Testen viser at dyre sneller kommer relativt likt ut, og har gode bremser. Men du kan også få bra sneller til en fornuftig pris.

Noen ser fortsatt på fluesnella som et depot for oppbevaring av fluesnøret, og som en lite viktig del av flueutstyret. En stor misforståelse. Det er ikke noe problem å kjøre en storlaks på en elendig stang, men med en dårlig snelle ligger du tynt an!
En bra fluesnelle i denne klassen skal tåle en dose juling og ikke minst ha en god brems. Det er snellas klart viktigste egenskap.
Vi har testet de største snellene på markedet; dvs. sneller som er beregnet for snøreklasser mellom 9 og 12. Kun storspolesneller er med i testen, da disse i dag dominerer marked totalt.
Testen består av både gamle travere og nye snellemodeller i handelen.

Støpt eller dreid?
Alle snellene er lagd av aluminium, enten støpt, eller dreid og frest i forskjellige legeringer av aluminium, de dyreste av såkalt flyaluminium. Det er liten tvil om at disse kan lages etter høyere toleransekrav enn støpte sneller, og de har gjerne høyere overflatefinish.
Både snellene og spolene er veid separat, og vektangivelsen i testskjemaet er våre tall, ikke produsentenes. Snellas vekt er for øvrig av langt mindre betydning for balansen under fisket med kraftige tohåndsstenger, vs. det lette ørretfiske.
På en nesten vektløs ørretstang i snareklasse fire, vil en litt for tung fluesnelle ødelegge balansen. Under laksefiske er nærmest det motsatte tilfelle. Er snella veldig lett, vil den fort bli spinkel, og mer utsatt for skader. Noen av snellene i testen er for snøreklasse ni, mens andre for snøreklasse 12, og her blir det naturligvis litt vektforskjeller.

Storspole
Den største fordelen med en storspolesnelle er at selv om hele fluesnøret er ute av spolen, så er diameter omtrent den samme. Det gjør at bremsekraften er tilnærmer lik, enten du har mye eller lite snøre på snella. På tradisjonelle fluesneller blir bremsen betydelig hardere, på grunn av den lille spolediameteren.
En annen fordel med storspole er at innsveivingen av snøret går raskere, om en storlaks finner det for godt å svømme mot deg i elva. Det såkalte minne i snøret blir også mindre ved bruk av storspolesneller.

Bremsen - kritisk punkt
En god brems er som nevnt viktigere enn alt annet på en fluesnelle. Det første vi sjekket er om det ble overløp eller backlash når bremsen ble stilt på laveste bremsebelastning. Dette er svært viktig, da det er fort gjort å komme borti bremsejusteringen under fisket, eller å skru bremsen feil vei i kampens hete. Om fisken drar av sted, vil spolen sette enorm fart, og du står igjen med en solid backlash. Drømmefisken går garantert av med seieren...
Videre bør ikke bremsen ha for kort arbeidsvei fra løs til hard belastning. På noen sneller kan man oppleve at bremsebelastningen går fra minimum til maks på bare en kvart omdreining på bremsejusteringen. Det blir for unøyaktig, og det er fort gjort å stille bremsen for hardt i en stresset situasjon. På andre sneller kan du oppleve å skru bremsehjulet en hel runde, uten at det endrer bremsekraften nevneverdig, for så å oppnå tilnærmet maks bremsekreft på noen få klikk. Sneller som har denne type avvik, har fått dette bemerket i vurderingen.

Kommentarer til artikkelen:

Ingen kommentarer er lagt til artikkelen!
Bli den første til å kommentere ved å fylle ut skjemaet under.

Ny kommentar:

Ditt navn:
Tittel til kommentar:
Kommentar:

Vis respekt for andre lesere og omtalte personer.
Kommentaren kan være inntil 1000 tegn.

Visuell bekreftelseskode:
Tast inn tegnene du
ser her i feltet under.
» Les reglene i sin helhet og hvordan vi håndterer overvåkningen.
Jeg har lest og akseptert regler for kommentarer.

Legg til!

Tips en venn

Send!

Siste nytt

Villreinen i Vest-Jotunheimen mot stupet

På bare to år har stammen blitt redusert med over det halve og er nå på rundt 170 dyr.  Årsaken er trolig sykdom, rovdyr og økt fotturisme i området og stammen står i fare for å bli utryddet av en hard vinter.
- Det ser mørkt ut. Skal vi greie å redde stammen må det ekstraordinære tiltak til, sier fjelloppsynsmann Einar Fortun til Sogn Avis. Villreinstammen i Vest-Jotunheimen har vært fredet siden 2007.
(04.01.2009)
Sterk økning i tamreinbestanden
Fikk dobbel dublé
Fortsatt begrenset laksefiske i 2009
Drammensfjorden blir renere
Fikk underkjeven skutt av

Sølvfisken

Jakt & Fiskes fiskekonkurranse «Sølvfisken» fyller fiskesommeren med gode vinnersjanser!
Les mer
Send inn ditt bidrag

Utviklet av 07 Web