Slik kan ulveangrep hindres

I flere tusen år har mennesket forsøkt å forebygge rovdyrangrep på husdyr med ulike metoder. Samme innsats er ikke lagt ned for å sikre hunder. Pigghalsband ble benyttet enkelte steder for å beskytte vokterhunder, men vi vet ikke hvor effektiv dette egentlig var. Fra gammelt av vet vi at ulver tok hunder, både i Norge og andre steder, og kunne komme rett inn på gårdstunet for å få tak i dem.
Jakthunder er et relativt nytt fenomen i Skandinavia, innført fra Kontinentet og Storbritannia i forbindelse med ulike jaktformer for ca. 150 år siden. Oppblomstringen for jakt med hund i Norge og Sverige har en viss sammenheng med utryddelse av store rovdyr, spesielt ulven. I de siste 10 årene har vi sett en dramatisk økning i antall jakthunder drept av ulv og andre rovdyr i Norden og Nord-Amerika. I samme tidsrom har utviklingen av forebyggende tiltak som kan skåne hunder mot rovdyrangrep også skutt fart.
Det svenske Viltskadecenter foretar en kontinuerlig vurdering av effekten av disse tiltakene. Oppdatert informasjon kan man finne på VSC's internettsider (www.viltskadecenter.se).
Det følgende er en presentasjon av tiltak som er i bruk i Skandinavia: Vi har delt tiltakene i to grupper - de som kan igangsettes av myndighetene og tiltak som den enkelte jeger kan ta i bruk.

Ulvetelefon
Med dagens omfang av ulveangrep på hunder, som trolig vil øke i takt med mer ulv i utmarka, mener vi myndighetene bør finansiere tiltak som er både effektive, rimelige, og som er direkte rettet mot jegere som jakter med hund i ulverevir. Samtidig er det tvilsomt om tiltakene kommer til å være 100 prosent effektive, såframt man ikke avstår fra jakt med løshund i ulverevir.
Ulvetelefon har vært et samarbeid mellom svenske og norske myndighetene, ulveforskere i SKANDULV, NJFF og Svenska Jägareforbundet. Ulver merkes for spesifikke forsknings- og eller forvaltningsmål, og dataene gjøres tilgjengelig i den graden det er mulig. Ulvetelefonen er naturligvis avhengig av at det finnes radiomerkede ulver for å kunne fungere, hvor man får tilgang til data fra radio-ulvene når disse er peilbare i revirene, etter avtale med SKANDULV-forskere og myndighetene.

Ulvegruppe
Dette tiltaket har vært brukt i Sverige, og baseres på observasjoner og andre indisier som indikerer hvor familiegrupper med årsvalper har sin «rendezvous» på seinsommeren. Ofte vet lokalbefolkningen omtrent hvor ulvene er lokaliserte på denne tiden gjennom spor, observasjoner og aktivitet fra ulvens side. Informasjon samles inn systematisk ved å danne en ulvegruppe i ethvert ulverevir, med representanter fra myndighetene, samtlige jegerforeninger, grunneiere m.v. Man benytter et kart hvor man angir en rute på 10 x 10 km hvor ulvene befinner seg. Tiltaket fungerer best tidlig på høsten, når familiegrupper beveger seg over mindre områder.

Sonering
Sonering, som vi har i Norge, går ut på at enkelte områder skal ha etablerte ulverevir mens dette skal forhindres utenfor sonen når et minimumsantall årlige ynglinger blir registrert. Områder der forvaltningen har bestemt at det skal ikke være en fast ulvestamme bør i utgangspunktet være tryggere for jakt med hund enn i et ulverevir. Men ettersom ulvebestanden fortsetter å vokse, vil antallet ungdyr trekke ut av reviret, og medføre at det kan oppstå angrep på hund utenfor ulvesonen. Sonering i Norge i dag har som utgangspunkt å minske skader på beitedyr, ikke jakthunder.

Felling
Det er logisk å tenke at ved å redusere antall ulver, vil man kunne minske antall ulveangrep, fordi det ikke finnes ulveindivider som «spesialiserer seg» på å ta hund. Dersom erfaringer likevel viser at enkelte ulver har en tendens til å angripe jakthunder, kan man felle disse individene for å få redusert konflikten lokalt. Problemet er at det er vanskelig å bedømme om ulver virkelige er «hundevonde», eller om det er faktorer som gir et inntrykk at de er det. Et slikt bilde kan man danne seg om det enten er forholdsvis mange jegere med hund og et stort antall jaktdager i et ulverevir, og/eller at det er flere ulver i reviret enn gjennomsnittet. Det kan resultere i at flere hunder blir drept enn vanlig for andre revirer. I Estland har man påvist at problemulver eksisterer. Ved å fjerne slike dyr har man redusert antall ulveangrep på hunder betydelig. Det er viktig at myndighetene bestemmer kriteriene for definisjon av «problemulv», og tillater at disse kan skytes for å redusere konflikter lokalt.

Sporsnø
De fleste jegertiltak er nokså enkle, men krever naturligvis initiativ fra hundeeieren.
Forut for jakta sjekker man om det er ulver i jaktområdet, eksempelvis ved å leite etter ulvespor med bil langs skogsbilveier. Om konklusjonen blir at terrenget er ulvefritt, kan man slippe hunden. Tiltakets effektivitet er avhengig av sporsnø og innsatsen som legges ned i sporingsarbeidet. Nysnøens fordel er at man lett kan finne spor som krysser veier, men har ingen kontroll på ulv som har gått inn i jaktområdet før snøfallet. Samtidig kan det være vanskelig å finne ut hvor mange ulver som har gått inn eller ut av terrenget.

Sky ulveaktivitet
Finner du nyslåtte kadavre, søppelplasser eller andre steder hvor man det på gitte tidspunkt vet at det er mye ulveaktivitet; hold hunden unna. Her er det viktig at man har et system lokalt der man melder fra om funn av kadavre som ulver benytter i terrenget, slik at andre jegere også får informasjonen.

Hundepeiler
En hundepeiler minsker ikke risikoen for ulveangrep. En sender øker derimot sjansen for at man får med hunden hjem etter avsluttet jakt, eller får fatt i hunden om det observeres ulv i terrenget. Dermed unngår man at hunden blir unødig eksponert for et potensielt ulveangrep. I noen tilfeller, der ulv har drept eller skadet hunden, vil en hunde peiler gjøre det mulig å spore opp hunden, og sikre god dokumentasjon av hendelsen.

Jakt i revir med få ulver
Risikoen for ulveangrep på hunder øker desto flere ulver som finnes i et revir. I og med at jegeren selv kan velge hvor han vil jakte, er det en fordel å jakte i et område med kun 1-2 revirhevdende ulver, kontra revirer med familiegrupper. I sistnevnte er sjansen for et ulveangrep omtrent dobbelt så stor.

Bjelle
Jegere i Russland og USA bruker halsbandsbjeller på jakthunder som et forebyggende tiltak mot ulveangrep, og amerikanerne mener det kan ha en viss effekt. Årsaken antas å være at ulven enten forbinder bjellen med mennesker (fare) eller at de skyr selve lyden. Ulver reagerer på samme måte når de møter flagglinjer, som har blitt brukt til å styre ulvers bevegelser under jakt, spesielt i Finland og Estland. I Sverige har Viltskadecenter og Jägareforbundet delt ut bjeller til 3.000 jakthundeiere som jakter i ulverevir. Så langt har en hund med halsband blitt tatt av ulv. Et halsband med bjelle koster ca. 100 kroner og er utvilsomt et billig og enkelt tiltak som kan forhindre ulveangrep. Siden ulver i Norge tar sau som går i flokk med bjeller, vet vi ikke om «norske» ulver vil finne et slikt lyd særlig skremmende.

Aversjonsdressur på ulvespor
Hvert år angripes minst to - tre hunder etter at de aktivt har oppsøkt ulven(e). Om man kan lære opp hunder til å unngå å følge ulvespor, og helst helt unngå ulver, bør man kunne avverge denne type angrep. I Sverige tester Viltskadecenter og Hundcampus i Hällefors denne metoden, som muligens kan forebygge angrep som skjer når hunder søker opp ulver. Metoden forutsetter at jegeren er villig til å bruke et par dager for å dressere hunden, med korte repetisjoner. En positiv sideeffekt av metoden kan være at hunden også blir mer motivert til å jakte det hundeføreren ønsker.

Hundegård og lufting
Det har skjedd at ulver har angrepet løse eller bundne hunder på gårdstun. En robust hundegård med tjukk stålnetting vil naturligvis hindre denne type angrep.
Det har også vært tilfeller der hunder er blitt tatt av ulver når de har blir sluppet ut fra hus eller hytte for å «lufte seg selv». Spesielt på morgen og kveldstid kan ulven trekke inn mot bebodde strøk pga. lite menneskelig aktivitet. Siden ulven generelt skyr mennesker, er det sjeldent at hunder blir angrepet eller oppsøkt av ulver når mennesker er like i nærheten. Men det har hendt. Ha derfor kontroll på hunden og under oppsikt ved lufting i ulveområder, slik at den «ikke stikker til skogs». En slik enkel forholdsregel vil kunne berge en del hunder som ellers kan bli skadet eller drept av ulver.

El-vest for hund
I Finland har man laget en hundevest som gir et elektrisk støt på ca. 1.000 Volt til den som biter i den. Vesten hindrer ikke hundens bevegelsesfrihet, men beskytter kroppsdelene som er mest utsatte for ulvebitt. I skrivende stund driver Viltskadecenter med testing av disse vestene, først og fremst i forhold til hvordan disse påvirker hundene som har dem på seg. Tiden vil vise om vesten har noen reell effekt og om jegerne vil ta disse i bruk. Prisen er ca. 4.000 kroner.