Sjøørreten tar over

Halvtimene etter første åretak på Flostrandvatnet halv to om natta, skriker den løst stilte snellebremsen iltert til.
25 meter bak robåten har en sjøørret snappet tak i spinneren. Fisken er langt fra noen rekordfisk - under kiloen - men har god kondisjon og vil passe ypperlig til frokost om noen timer.
Før den tid er planen å sige rundt på Ranas mest populære fiskevann og forhåpentligvis huke tak i en lokal helt som kan fortelle litt om fiskemulighetene. Men foreløpig er det ikke så mye som ei tofte å se på Flostrandvatnet.
Etter våre opplysninger ble det for et par år siden landet sjørøye på 1,9 kilo i det lettilgjengelige vannet som ligger ni meter over havet og er 4,6 kilometer langt.
Og mens mange andre vassdrag opplever en nedadgående trend med henblikk på sjørøya, holder Flostrandvassdraget fremdeles stand.

Best fiske innerst
Rundt meg stuper dalsidene bratt ned på begge sider av det smale vannet. Tidligere på kvelden fortalte verten på Flostrand Fiskecamp, Arne Andersen, at det renner ei gyteelv for sjøørret innerst i vannet.
- De fleste fisker med Amerikaner, men fluefiskerne som prøver seg innerst får flest fisker, var det siste han sa før han skysset meg av gårde med nystekte vafler og jordbærsyltetøy som niste.
Jo takk, men selv om fisket utenfor gyteelva innerst i vannet etter Andersens opplysninger skal være svært bra, frister det lite med en rotur på nærmere fem kilometer denne julinatta.
Da jeg for en time siden spaserte langs den rundt 700 meter lange og idylliske Flostrandelva for å komme til vannet, registrerte jeg flere sjørøyer i elva.
Elvefisket er imidlertid forbudt; fram til 2009 er nemlig fiskeretten bortleid til en privatperson.

Sjørøyefisket best i juni
Et spivak ved utløpet av vannet fanger min oppmerksomhet. Jeg har akkurat lagt inn årene og funnet fram femmerstanga med ei lita nymfe, da jeg får øye på en robåt i det fjerne.
Det er Rolf Seljevold. Han har fått tre sjørøyer på et markdrag med kobberskeier og legger snart bi for en nattprat.
- Jeg er utpå en to-tre timers tur så å si hver natt. I går fikk jeg fire og natta før åtte.
Seljevold forteller at det har vært uvanlig få fiskere på vannet denne sommeren. Kanskje båtutleierne har priset seg ut?, undrer han.
Seljevold begynner dorgesesongen 15. juni, som han betegner som den beste tida.
- Åpningsdøgnene er best, med stor og fin fisk. 10 - 15 sjørøyer i løpet av en liten tur er vanlig. Seinere i juli søker røya mot dypere vann fordi vanntemperaturen øker, beretter han og peker mot et punkt 500 meter unna.
- Jeg pleier ikke å ro lenger enn til det brattberget der bak.

Pikkolino
Seljevold foretrekker helst dager med litt varme, mens nordavær er verst forhold for bettet. Selv om han bruker Amerikaner, hender det Seljevold forsøker en spinner.

Mange ror med Amerikaner – med maggot som agn.

- I fjor sommer var det en flokk italienere her. De brukte bitte små spinnere som de fikk en del sjørøyer på. Jeg knep ei lita sjørøye fra flytebrygga der. Da flirte ene italieneren: Pikkolino, lo han.
Dermed er vår vesle nattprat over. Seljevold skyver fra. Flere fisker blir det ikke denne natta, hverken av det ene eller andre slaget, men hva gjør vel det: Frokostfisken er allerede berget.
I det jeg stuper inn i teltet ved bredden av Flostrandelva, plasker ei sjørøye i kulpen utenfor.
Jo da, tre- fire fisker svinser urolige under innløpsstrømmen. Den som kunne ha plassert ei lita kulehodenymfe i strømhvirvlene, tenker jeg i halvsvime. Men det blir med tanken. Selvsagt.