Jakthunden: i et adferdsperspektiv

-
Sørg for at fuglehunden respekterer sitt-kommandoen før du reiser på fjellet, råder artikkelforfatteren. FOTO: TORBJØRN MARTINSEN
-
LES OGSÅ:
Denne artikkelen er en del av en serie. Resten av artiklene finner du her:
Jakthunden i et adferdsperspektiv II
-
Jørn Standal har drevet Standal A/S siden 1981. Standal A/S består av dyreklinikk, rehabiliteringssenter for hunder samt hotell for hunder og katter. Han er utdannet hundeinstruktør i Norge og USA og har hatt hunder som fagområde i 30 år. Han har tatt videreutdanning innen personalledelse samt ernæring og genetikk på hund. Han har arbeidet med hundeatferd siden 1986 og utdannet Nordens første hørehund (hund som bistår hørselshemmete) i 1998. Han er ivrig jeger og har deltatt på jaktprøver med sine hunder siden 1973. FOTO: STINE REM HØIENDAL.
Mange gode bøker er skrevet om hunder, atferd, problemer og treningsmetoder. Belønning eller straff? Godbitdressur og klikkertrening eller strømhalsbånd og straff? Spørsmålet er selvsagt ikke hvem av disse som har rett. Spørsmålet er hvordan det er mulig å ha så forskjellig syn på det å trene hunder. Målet er jo som regel det samme; vi ønsker et harmonisk og godt samliv med vår hund. Hvorfor har man ikke da en objektiv tilnærming til det man holder på med? Som så ofte ellers er det følelsene som styrer. I denne artikkelserien skal jeg derfor gi deg den kunnskapen du trenger for å forstå hunden din og analysere det du selv gjør. Det er viktig å vite hvordan hunder absorberer læring og hvordan vi gjennom trening (og ikke minst daglig atferd) påvirker hundene våre. Dette må settes i system. Jeg vil derfor gå igjennom de ulike komponentene, og til slutt vise hvordan det hele henger sammen. Hvert kapittel skal gi detaljert innsyn og forståelse. Til slutt vil jeg knyttes de ulike kapitlene sammen slik at du forstår helheten. Når alle delene er på plass, vil du forstå hvorfor det vil oppstå problemer dersom ett eller flere av elementene fjernes.
Innlæringsveiene
De fleste hundeeiere kan ikke det mest elementære om hund, nemlig innlæringsveiene. Uten å vite hvordan hunden din lærer, blir det mye på lykke og fromme, mye overført (feil) kunnskap fra andre og framfor alt mye frustrasjon når problemene dukker opp.
Før vi begynner med noe annet, må vi både forstå og kunne definere to begreper:
* Operant innlæring: Hundens atferd betinges av den responsen miljøet gir.
* Klassisk innlæring: Hundens atferd bringes under styring og kontroll gjennom de stimuli som går forut for situasjonen (reaksjonen).
Pugg dette og husk det! Seinere er det fint å kunne skille mellom disse begrepene, og ikke minst kunne forklare hvorfor du velger den ene innlæringsveien framfor den andre.

Skal du få et harmonisk samliv med din hund, må du blant annet forstå hvordan den absorberer læring. FOTO: HENNING HANSEN.
Operant innlæring
Hunder som er fikserte på ballek, er det lett å belønne. Når valpen blir giret på ballen, holder man den i en lukket hånd. Så venter man til valpen tilfeldig og helt av seg selv setter seg. I samme øyeblikk sier man "sitt" og belønner ved å trylle ballen fram og la den få leke med den. Etter hvert skjønner valpen at jo raskere den setter seg, desto kjappere kommer belønningen. Den fanger raskt opp hva ordet "sitt" betyr. En helt naturlig og tilfeldig atferd forsterkes altså ved belønning. Dette kalles operant innlæring - en effektiv metode til sitt bruk.
Klassisk innlæring
En nøytral stimulus (kommandoen) knyttes sammen med en uinnlært stimulus (hunden trykkes på baken) og reaksjonen er at hunden setter seg. Ved innlæring av kommandoen "sitt" skjer altså følgende: Man sier "sitt", trykker hunden på baken til den setter seg og roser gjerne hunden når den har satt seg. Etter noen repetisjoner kan man kutte ut trykket på baken fordi den nøytrale stimulusen (kommandoen) har endret seg til å bli en betinget (lært) stimulus.
Går det an å benytte operant betinging på f.eks stående fuglehunder? Til enkelte ting, ja! Men med de krav vi stiller til våre hunder, f.eks ro i oppflukt og skudd, vil klassisk innlæring alltid være nødvendig. Hittil har ingen trent opp en jakthund til jaktprøver uten å benytte klassisk innlæring, og jeg tviler på om noen vil klare seg uten. Det finnes dog de som prøver - hurra for dem, kanskje lykkes de en dag.
Presisjon
Hunder lærer altså ved assosiasjon. Det betyr at dersom du ønsker å belønne (her er idealtiden 0 - 0,8 sekunder) eller korrigere en uønsket atferd, må din reaksjon komme innen 0 - 3 sekunder. Dette er helt avgjørende for at hunden skal koble din reaksjon til det den gjør - rett eller galt. Om du straffer hunden din lenge etter at den har gjort noe galt, har den ingen mulighet for å forstå hvorfor den straffes. Et eksempel: På jakt hender at hunden ramper - den går etter fuglen når den letter. Om du øser din vrede over hunden når den noen minutter seinere vender tilbake til oppfluktstedet, klarer den ikke å koble din reaksjon til det den har gjort galt. Den vil ikke lære noe av dette. Det som er mulig at hunden straffes så hardt at redselen for fører alene kanskje kan medføre at den stopper neste gang. På sikt vil dette garantert bli problematisk, både i forhold til samarbeidet mellom hund og fører og ikke minst i relasjon til reisen. Hemmeligheten til de flinkeste hundeførerne er presisjonen i det de gjør. Når hunden forstår og kjenner dine reaksjoner, blir den trygg, og du bevarer ferdighetene til hunden så lenge den lever. Du må altså trene hunden din til å respektere sitt-kommandoen før du drar på fjellet. Tren intensivt på sitt, legg på provokasjoner med andre hunder og fugl i lufta, tren kontrollert på utsatt fugl, tren i ulike miljøer og sist men ikke minst: La ALDRI hunden få vite hva det vil si å gå etter. Ikke gjør de samme feilene med neste hund!
Helse
Dette er andre del av fundamentet. I alt arbeid med hunder og atferd er det en forutsetning at man har en frisk hund. Selvfølgelig, tenker du. Min erfaring er likevel at det er mange som ikke tar signalene fra hunden alvorlig eller feiltolker dem. Et par eksempler: I fjor høst under NM høyfjell for stående fuglehunder snakket jeg med en av de mer erfarne prøvedeltakerne. NM går alltid første helgen i oktober. Helt siden august hadde han hatt problemer med at hunden ikke hadde den samme gutsen som tidligere. Intensiteten var borte, men han kunne ikke se at noe spesielt var galt. Det hadde ikke bedret seg under jakta heller, derfor han hadde tatt hunden med til en større undersøkelse. Det viste seg at hunden hadde gått med et brukket bein i minst to måneder.

En annen fuglehundeier var sikker på at han endelig hadde fått unngjelde for feildressur. Nå hadde hunden begynt å ringe på fugl. Etter to måneder ble hunden nær solgt, men en siste sjekk avslørte et framskredent tilfelle av nesemidd. Det var ikke 30 års erfaring som først og fremst hjalp denne hundeføreren, det var en enkel kontroll og en riktig diagnose. I arbeidet med hunder med atferdsproblemer har vi en liste på 200 sjekkpunkter som gjennomgås om vi er i tvil om hunden er frisk. Da vet vi at fundamentet er på plass. Brå atferdsendringer med hunder som plutselig begynner å bite skyldes ofte alvorlige sykdommer, men av og til kan det være detaljer som er vanskelig å finne.
En golden retriever som besøkte oss for en tid tilbake, begynte plutselig å bite familien når de skulle kose med den. Hunden ble grundig undersøkt av to erfarne veterinærer, men ingen skjønte hvorfor dette skjedde, og avliving nærmet seg raskt. Det var imidlertid en tredje veterinær som skulle avlive hunden, og etter den beroligende, første sprøyten, kikket han ekstra nøye i munnhule, svelg og øreganger. I den innerste delen av øret, direkte på trommehinnen, fant han et stivt, lite hårstrå. Veterinæren mente at skraping med lange negler på en tavle ville fortonet seg som harpemusikk i forhold til det denne hunden hadde opplevd hver gang håret gnikket mot trommehinnen. Håret ble fjernet og hunden levde lykkelig resten av livet. Men det var nære på. Moralen er: Ikke overse detaljer! Ofte får de en avgjørende betydning. Når vi vet at vi har med en frisk hund å gjøre, kan vi legge på plass den neste delen av fundamentet; stress og riktig aktivering. Da snakker vi om hormonelle prosesser og hvordan de virker på hundene våre - i dagliglivet og ellers. Det får du vite mer om i september!




Kommentarer til artikkelen:
Ingen kommentarer er lagt til artikkelen!Bli den første til å kommentere ved å fylle ut skjemaet under.
Ny kommentar: