Villreinjakt: Få kort i siste liten

Jeg kryper ned mellom to digre steinblokker og kikker forsiktig fram over kanten. Dyra står der ennå, i ei gresskledd li på andre siden av sjøen. Flokken er liten, knapt hundre dyr, men mange nok til at jeg kan skimte både bukk og simler, og noen kalver uvørent dansende i utkanten av flokken. Tåkedotter farer som ville spøkelser over heia, og skyene går på rullebånd over himmelen. Reinen trekker gjerne raskt i kraftig vind, men nå later det til at de ligger værfast. Stormen står riktig vei, og de få kilometerne fram til grenseelva nedenfor meg burde gå fort om de først kommer på beina. Enn om de tør å krysse?

Håp i august
Det er bare et lykketreff at jeg får ligger her og kjenne på stormkastene. Jeg fikk aldri somlet meg til å søke om villreinkort innen fristene. Det ble fort april uten at jeg hadde søkt de frittstående fjellstyrene om kort. Søknadsfristen på Statskog og www.inatur.no, som organiserer resten av fjellstyrene, gikk ut i begynnelsen av juni. Også det gikk meg hus forbi. Med ett er det ferietid og med sol i ansiktet og ryggen i sanden er jakta ennå fjern - før det plutselig er august, og villreinjakta er over meg som et spøkelse i et mareritt. Dagen etter er det fullt trykk med telefon og valdliste fra Hardangervidda villreinutvalg. Etter et utall telefoner får jeg napp på et lite område langt inne på sørvestvidda! Et simlekort ankommer i posten, etter at jeg i all hast har vært på banen og skutt opp.
Noen som kjenner seg igjen?

Størst sjanse på privatterreng
Lengter du i disse dager etter høyfjellet og vide vidder, så er følgende Jakt & Fiskes råd for etternølere på jakt etter villreinjakt:
Størst sjanse for å få kort har du på privateide områder. Her er det gjerne færre søkere. På de store statsallmenningene er gjerne all jakt utleid i august. Det kan likevel være en sjanse for kort, dersom du tar en ringerunde til det enkelte fjellstyre de siste dagene før jaktstart. Av og til har fjellstyret uavhentede kort til salg. Ifølge fjelloven kan fjellstyret bestemme at innenbygdsboende har fortrinnsrett til villreinkort. Derfor er en del statsallmenninger i praksis stengt for jegere utenfra.

Egeninnsats
Du må som nevnt gjøre en innsats for å skaffe deg et villreinkort, enten ved å bruke telefonen, eller sende et knippe e-poster, der slik adresse finnes. Villreinutvalgene i de enkelte områder vil som regel hjelpe deg med å finne fram til rettighetshaverne som forestår jaktkortsalg. Hardangervidda er det området som har flest private grunneiere, og hvor det gjerne er mulig å kjøpe reinjakt, også etter at jakta har startet. Med en kvote i høst på 3500 dyr er Hardangervidda vårt suverent største villreinområde. Ulempen med det store sentrale høyfjellsplatået, er at fellingsprosenten vanligvis er ganske lav, særlig på vestvidda og i de nordlige områdene. Men når reinen først kommer er det gjerne et stort antall dyr, og en opplevelse i seg selv.
På nettsiden til Hardangervidda villreinutvalg finner du fullstendig valdliste med telefonnummer. www.villrein.no/hardangervidda.no

_{STORE OMRÅDER: Størst sjanse for villreinkort nå i august har du ved å kontakte de store villreinområdene, mener artikkelforfatteren. Her med dyr felt i Grimsdalen i Rondane Nord. Foto: Olaf Schjøll.}

De seks store

Her har du villreinområdene hvor muligheten for jaktkort er best!

Hardangervidda: Norges klart største og viktigste villreinområde, 8133 km2, fordelt på 10 kommuner og fire fylker. Flatt og småkupert terreng. Drøyt 1/3 del er stats- og bygdeallmenning, resten er privatterreng og sameier.
Setesdal Ryfylke: Landets nest største villreinområde, 5800 km2 fordelt på 13 kommuner. Mer enn 400 grunneiere, ca. 20 prosent av arealet er på statens hender. Fjellheimen er kupert, vegetasjonsfattig og preges av store steinflyer.
Ottadalsområdet: Villreinområdet utgjør 4755 km2 i hjertet av fjell-Norge, fordelt på 10 kommuner. Nedbørsfattig, utfordrende høyfjellsterreng med bratte lier og store steinflyer. I jaktsammenheng er området delt i et nordlig og et sørlig område, hvor av Ottadalen nord er det største. Svært attraktivt villreinområde, kjent for store dyr og god fellingsprosent.
Snøhetta: Villreinområde på 3315 km2 som strekker seg vestover fra E 6 over Dovrefjell mot Romsdal i sør og Sunndalen- Sunndalsøra i nord. Attraktivt terreng, kjent for store og fine dyr.
Rondane: Villreinområde mellom Gudbrandsdalen og Østerdalen, i alt 2882 km2 fordelt på en rekke kommuner i Oppland og Hedmark fylker. Relativt lettgått terreng med slake terrengformasjoner. I jaktsammenheng delt i et nordlig og sørlig område. Mye av villreinjakta i Rondane foregår på de store myrområdene ned mot skogbandet, og ikke i selve høyfjellet som i våre øvrige fjellområder.
Forelhogna: Vårt nordligste villreinområdet (1826 km2), fordelt på fem kommuner i Hedmark og Sør-Trøndelag fylker. Lettjaktet terreng. "Hognareinen" er kjent for sine store bukker, og jakta er svært etterspurt. Normalt landets beste fellingsprosent for villreinområder hvor det felles et større antall dyr.

Oppsynet - din veileder

Den som er ute i 12. time er gjerne fullstendig ukjent på tildelt jaktterreng. Bruk villreinoppsynet for alt det er verdt. Det øker sjansen for felling!

Mange jegere har trofaste jaktet samme terreng i en årrekke. De kjenner reinens vaner og oppførsel og kan gi verdifulle tips. Møter du lokalkjente folk, er det vel anvendt tid å lytte til råd. Min erfaring er at fjellfolk gjerne deler sin kunnskap med andre.
I en del villreinområder er det aktivt villreinoppsyn. Oppsynsfolkene en viktig kilde til informasjon for jegerne. De har ofte førstehånds informasjon om hvor reinen står og hvor de vanligvis trekker. De kan også gi gode vurderinger av reinens neste trekk, noe som ikke alltid er å stole på fra andre jegere. Du får som oftest telefonnummer til oppsynet av grunneier, eller du møter dem i fjellet.

Les kartet.
Reinen er på evig vandring mot vinden i fjellet. De store flokkene følger vanligvis faste trekk gjennom dalene, og dette kan du til en viss grad forutse ved å studere kartet nøye. Prøv å finne retteste vei mellom områdets ytterpunkter. Reinen liker lange oversiktlige flyer, og unngår å slippe seg dypt ned for å krysse en dal. Den er lett til beins, men sparer på energien ved å velge lette overganger og rette linjer. Den går gjerne litt oppover en dal for å slippe å krysse skog i dalbunnen.

Nettsider
Enkelte villreinområder har en egne nettside der flokkenes posisjon blir fortløpende oppgitt. Dette er nyttig informasjon til jegerne og bidrar til høyere fellingsprosent for området. En ulempe er at jegertettheten gjerne bli høy og at reinen blir stresset. Det er ikke alltid så trivelig å "stå i kø" i fjellet, før det blir din tur til å legge deg ned med rifla!
For øvrig er det tillatt å tenke selv og stole på flaksen. Det kan stå mindre ansamlinger av rein hvor som helst i fjellet. Særlig storbukker kan fullstendig ignorere vær og trekk, og lunke rundt i samme "gropa" i lang tid.

LES OGSÅ: 10 tips for god reinjakt.