Dorging med stor agnfisk

Dagene med guiden Martin Sethman imponerte meg, og at dorging med opptaklet sild og sei vil bli en "klassiker", er det ingen tvil om.
I tillegg til å være godkjent guide med sjøsikker og romslig båt, har Martin en imponerende storfiskliste å vise til etter utallige turer i inn- og utland. Etter kun få timers fiske den første natta har vi kontakt med storkveite. Litt senere lander vi to mindre fisker på rundt 10 kilo - det er nesten ikke til å tro.

Effektivt takkel

Takkelet som brukes, og alt det andre utstyret som følger med, er hentet fra den moderne dypriggdorgingen med agnfisk. Det såkalte anchovy-takkelet, beregnet på blant annet laks, innsjøørret og sjøørret, har blitt tilpasset betydelig større angfisker og kveitenes preferanser for et bytte i bevegelse, og anses nå som det beste du kan bruke i jakten på storfisk. Metoden krever imidlertid full oversikt og kontroll over plasser med jevn sandbunn, strømdrag og strømhastighet. Kveitene er alt annet enn passive flyndrer som jakter på bunnen. I sjøvendinga fikk vi oppleve spektakulære kveitehogg på agnfisker presentert fem meter over bunnen i to knops fart, et godt eksempel på hvordan storkveitene kan oppføre seg.

_{Anchovy-taklet sild. Legg merke til agnfiskholderen, den øverste kroken som festes i agnet og den svake bøyen i agnfisken.}

Steg for steg

Stor agnfisk er Martins førstevalg, gjerne sild, makrell eller sei på mellom 800 gram og drøye 1,5 kilo. Agnfiskens hode festes til agnfiskholderen ved hjelp av en tannpirker som føres inn i et hull på siden av holderen. Tannpirkeren stikkes tvers igjennom hodet på agnfisken, føres inn i hullet på den andre siden av holderen og knekkes av.
I agnfiskholderens fremre og bakre ende er det innstøpt to hull som fortommen føres inn i. Fortommen bør være lang, gjerne opp mot to meter, og utstyres med to solide trebbelkroker. Den ene kroken monteres et godt stykke opp på fortommen ved hjelp av en knotless knot- eller spade end-knute, og den andre kroken knytes i fortomsenden. Kroken ovenfor den bakre kroken skal ikke festes i agnet, men henge fritt cirka 10 centimeter bak agnfisken. Dette sikrer bedre kroking av fisk som napper i agnfiskens hale.

_{Oversikt over anchovy-takkelet.}

Bøyen justeres

Kroken et stykke opp på fortommen træs inn i agnfiskens side, og bøyen på agnfisken, som for øvrig er nødvendig for å sette agnfisken i en rullerende bevegelse når du dorger, justeres ved å dra agnfiskholderen opp eller ned på fortommen. Fortommen skal være såpass tykk at den går tregt i det fremre og bakre hullet i agnfiskholderen, dette sikrer den beste bøyen på agnfisken selv ved høy dorgefart. Martin anbefaler glassklar nylonline på rundt 1,2 til 1,4 millimeter.

Klart for innfesting

Nå er anchovy-takkelet klart til å festes til hovedlina. Dette gjøres via en lang lenke med sammenhektede kvalitetssvivler med solid hempe. Vanlige kulelagersvivler forbundet med hverandre via kraftige splittringer kan også brukes. Det viktigste er at denne "lenken" blir lang nok slik at drivtang og annet rusk i sjøen ikke glir ned langs lina og fanges opp av kroken på agnfisktakkelet. Dette forstyrrer agnfiskens bevegelser og gjør kveita skeptisk. Deretter er det bare å feste hele herligheten i seneklipsen på riggloddet, og sette kursen mot sandgrunnene.

_{Og kveita kom til slutt, en flott fisk på 25 kilo fanget på hel sei.}