Når ulv angriper hund

I de deler av verden hvor det drives lite ulvejakt, er den viktigste dødsårsaken hos ulv at den blir drept av andre ulver. Årsaken er at revirhevdende ulver generelt ikke tåler fremmede ulver i sitt revir (område). Det er derfor nærliggende å tro at ulver angriper hunder fordi de betrakter dem som fremmede, inntrengende ulver. Av de 152 hunder som ble tatt av ulv i Skandinavia i perioden 1995 til 2005 ble 46 skadet og 105 drept.
Av de drepte hundene fortærte ulvene 13 hunder helt. Ved ytterligere fire tilfeller ble ulvene forstyrret ved kadaveret før de kunne spise det opp. I øvrige tilfeller har ulvene ofte hatt god tid til å spise den drepte hunden, men latt være. Vi kan derfor konkludere med at hvis ulven betrakter en hund som mat, ville vi ha registrert flere tilfeller der hunden ble spist helt opp av ulvene.

Ukjent hendelsesforløp

I 2006 gjennomførte det svenske Viltskadecenter en stor undersøkelse for å kartlegge ulveangrep på hund i Sverige og Norge. Samtlige eiere av de 152 hunder som ble angrepet av ulv i perioden 1995-2005 ble kontaktet. Av disse besvarte 141 forskernes spørsmål.
I 10 prosent av tilfellene så hundeføreren eller noen andre selve angrepet, og i 2 prosent av tilfellene så noen ulven like før angrepet. Forskerne konkluderte derfor med at muligheten til å skyte en ulv i nødverge, for å kunne avverge et angrep, vil være nokså liten.
I 14 prosent av tilfellene ser man at ulven aktivt har oppsøkt hunden, i 11 prosent av tilfellene der en hund ble skadet eller drept, så hundeføreren at hunden drev ulven før angrepet. I 75 prosent av tilfellene vet vi likevel ikke hvem som oppsøkte hvem. Men mye taler for at det er like stor sjanse for at en hund kan oppsøke en ulv, som det motsatte. Hvis dette stemmer, har vi trolig en mulighet til å minske antall skader ved å lære opp hunder til ikke å søke opp ulver.

Drivende hunder utsatt

85 prosent av hundene som blir drept av ulver er jakthunder i forbindelse med jaktutøvelse.
Støver, drever, dachs, jämthund og gråhund lever farligst i skogen mht. angrep fra ulv. En undersøkelse i svenske ulverevir viser at de nevnte hunderaser også hadde fleste jaktdager. Antallet hunder fra hver rase som angripes står også i forhold til antall jaktdager med rasen. Vi ser samme mønster vedrørende kjønn og alder på hundene. Hannhunder har noen flere jaktdager enn tisper, og noen flere ulveangrep. Middels gamle hunder benyttes noe mer enn unge og gamle hunder, med hyppigere angrep som følge.

_{Småhunder som drever blir gjerne drept om de blir utsatt for et ulveangrep. Foto: TWS.}

Ble ikke trigget av los

Mange jegere lurer på om en skjellende hund løper større risiko for å bli tatt av ulv enn andre hunder, siden ulven(e) kan høre losen på langt hold, og dermed søke opp hunden.
I 2000 gjennomførte Viltskadecenter forsøk for å se om ulver aktivt oppsøkte skjellende hunder. Forsøket ble gjort ved å plotte radiomerkede ulvers bevegelser i situasjoner der det var hunder som skjelte som om de var på jakt. To av ulvene var enslige, stasjonære individer, mens resten var i fem forskjellige familiegrupper og i to revirmarkerende par. Når de radiomerkede ulvene lå stille på et sted, ble det utplassert en "skjellende hund", ca. 180-700 meter fra disse. Det ble gjort 23 forsøk: 7 med en skjellende hund (finsk spets) i bur og 16 med avspilt opptak av en drivende støver. I tilfellene der støverlos ble brukt, var en hund tatt med for å avsette lukt fram til båndspilleren. Forskerne som peilet ulvene befant seg hele tiden noen hundre meter fra hunden/ båndspilleren for å etterligne en realistisk jaktsituasjon.
I dette studiet var det ingenting som tydet på at ulv blir regelmessig tiltrukket av en skjellende hund. Under de fleste forsøkene søkte ulven(e) ikke opp hundelosen, men foretrakk å bevege seg vekk fra losen. I mange tilfelle har utvilsomt ulv lokalisert en skjellende eller losende hund og deretter angrepet den. Men det er ingenting som tyder på at dette skal være den vanlige reaksjonen når ulv hører en skjellende hund, snarere tvert imot.

_{Undersøkelser har vist at ingenting tyder på at ulv blir regelmessig tiltrukket av en skjellende hund, snarere tvert imot. Under de fleste forsøkene søkte ulven(e) ikke opp hundelosen, men foretrakk å bevege seg vekk fra losen. Foto: Åsgeir Størdal.}

Hundens "signaler"

Et eksempel på at ikke alle hunder oppfattes likt av ulver var den såkalte "Ringvattnetvargen" i nordre Jämtland i 2003. Denne ulven, en ung hannulv innvandret fra Finland, ble interessert i to hundetisper med løpetid som befant seg i en hundegård på bygda. Ulven lekte ved flere tilfeller sammen med en voksen hannhund av blandet herkomst. Hunden var kroppsmessig litt mindre enn ulven og var også kastrert. Det forekom ingen tegn på aggresjon mellom disse. En mindre ukastrert hannhund ble derimot drept umiddelbart av ulven, som også prøvde å angripe en annen ukastrerte hannhund. Sistnevnte hund ble beskyttet fordi den sto i en hundegård. Tispene ble tydelig oppfattet av ulven som potensielle maker, de ukastrerte hannhundene som konkurrenter, og den kastrerte hannhunden som en uprovoserende artsfrend.

Størrelsen berger jämten

I statistikken for hunder angrepet av ulv ser vi at nesten alle dachser og drevere blir drept. Blant støverne som er angrepet, er det derimot vanligere at hunden overlever. De fleste jämthunder som er angrepet slapp unna med skader, og bare noen få er drept. Det er nærliggende å tro at en stor hund (som jämten) er verre å "håndtere" for en ulv, enn en liten dachs.
Ulike hunderasers oppførsel når de treffer en "stor hund" (som de oppfatter en ulv som), kan trolig også påvirke utfallet. Små dachser og drevere oppfører seg annerledes enn f. eks. en jämthund under møte med en annen hund. Det er imidlertid ikke gjort noen undersøkelse som viser betydningen av hundens atferd mht. utfallet av et møte med ulv. Et interessant funn er at imidlertid at hunder som bor i en hundegård later til å ha mindre risiko for å bli skadet eller drept av ulv, sammenlignet med hunder som bor innendørs. Forklaringen kan være at "hundegårdshunder" er mer sosialiserte overfor andre hunder og kan dermed håndtere møter med større løse hunder, eller ulver, på en mer "smidig" måte.

_{Statistisk berger støverne bedre ved et ulveangrep enn de kortbeinte drivende hundene. De ulike hunderasers oppførsel når de treffer en "stor hund" (ulv) kan trolig også påvirke utfallet. Foto: TWS.}

Angrep også utenfor revirområdet

At ulver behandler hunder på samme måte som de behandler andre ubeslektede
ulver, skal ikke forstås som at det bare er revirmarkerende ulver som
angriper hunder. I årene 1997 - 2005 har det også forekommet flere tilfeller der ikke-revirhevdende ulver har angripet jakthunder. De siste tre årene har 37 prosent av angrepene skjedd utenfor kjente ulverevir. Samtidig ser vi at selv innenfor kjente ulverevir skjer det ikke nødvendigvis ulveangrep på hund hvert år.
For samtlige av de 18 ulverevirene som vi har data for, var det kun fire revir der antall ulver var likt for år med og uten angrep på hunder. Det finnes altså en sammenheng mellom antall ulver i et revir og risikoen at hunder kan bli angrepet. Dette kan forklares ved at ulveflokker med mer enn to individer ofte kan dele seg i mindre grupper om høsten. Med to mindre grupper blir sannsynligheten for et møte med en løshund i reviret fordoblet, om flokken er delt i tre så blir sannsynligheten tredoblet, osv.

Ett angrep hvert tredje år

Risikoen for at akkurat din hund skal bli angrepet av ulv vil naturligvis avhenge av hvor ofte den slippes i et ulveområde, samt eventuelle forebyggende tiltak. Risikoen for at en jakthund skal bli skadet eller drept i et ulverevir er ca. 1 : 9 000 jaktdager, om det er 1-2 revirhevdende ulver i reviret. Tilsvarende risiko i et revir med en familiegruppe er omtrent det dobbelte, dvs. 1 : 5 000 jaktdager. I et tenkt revir med 150 jegere som jakter 20 dager hver med hund, vil dette resultere i ca. 3000 jaktdager pr. år ( dette er ca. det gjennomsnittlige antallet i de ulverevir som er undersøkt). I et slikt revir bør man forvente ett angrep hvert tredje år om reviret består av en eller to ulver og ett angrep annenhvert år om det finnes flere ulver i reviret. Viltskadecenter har undersøkt frekvensen av andre typer ulykker som hunder kan bli utsatt for i enkelte ulverevir, og har konkludert med at risikoen for at en hund blir skadet eller drept av ulv er omtrent lik sjansen for at hunden kan bli påkjørt av bil. Hvorvidt denne oddsen er akseptabel eller ikke, er det opp til den enkelte hundeeier å vurdere.